Dovrefjell Hotell, Dombås

På vår ferd fra Nordland og Mosjøen tok vi veien sørover over Dovre.  Nordover gikk veien om Røros, en veldig fin rute, beskrevet HER.   Vel og vakkert over, uten å se snurten av de berømte moskusdyrene, bestemt vi oss for å overnatte på Dombås.  Det var slett ikke vanskelig å finne overnatting på sparket, dvs første hotell var bom, der måtte vi gå oppover en bakke fra romavdelingen til restaurantavdelingen, og med min begrensede bevegelighet samt ønske om vin til middagen, så var ikke det noe bra sted for oss.  Jeg tror dette het Dombås hotell.  Dovrefjell Hotell derimot var helt ok,nesten, med ledige rom og restaurant i samme bygning.  Minuset der var at der var ikke heis, og de hadde bare ledig rom i 2. etasje.  Vi slo til på det likevel, det går greit med en trapp når man tar tiden til hjelp og har med seg «bærer» (gubben).

På veien til spisesalen fant jeg en innrammet reportasje på veggen, og jeg syntes historien var så spennende at jeg gjengir deler av den her:

?Kanskje er hotellet som ligger så vakkert til i furuskogen litt vest for Dombås, det hotellet i Norge som har den mest spesielle historien.  Dovrefjell var nemlig bygd som feltlasarett eller sjukehus for tyskerne under krigen.  Arbeidet med de store bygningene på flere tusen kvadratmeter startet opp i begynnelsen av krigen.  Lasarettet ble ikke offisielt åpnet før 15. november 1943.  Som sjukehus var Feltlasarettet Norges mest moderne og antakelig av de aller beste i hele Europa med hele 600 sengeplasser.  Til sammenligning(vet ikke hvilket årstall!) har nåværende Oppland Sentralsykehus på Lillehammer 199 senger.  Selv om sykehuset ble bygget for å behandle sårede tyske soldater, spesielt fra øst- og nordfronten, var det også mange av lokalbefolkningen i distriktet som fikk fremragende hjelp av de dyktige tyske legene.

Historien til feltlasarettet har hittil vært lite kjent, og derfor vet vi lite om det som skjedde der under krigen.  En god del dokumentasjon og opplysninger finnes trolig i tyske og norske krigsarkiv.

For vel tre år siden mottok Dovre krigsminneforening to unike bildegaver med rundt 100 tyske fotografier fra krogsårene.  Dette er en bildeskatt som forteller mye om det daglige livet på feltlasarettet.

Det har vært hotelldrift fra 1948. Flere av de tyske legene ønsket etter krigen å fortsette driften av sykehuset til beste for lokalbefolkningen og distriktet.  Men den anti-tyske stemningen som rådde de første etterkrigsåra gjorde dette umulig.  I stedet ble de store bygningene solgt til Norsk Folkeferie i 1948 som ville utnytte den til hotellformål.  Siden har det vært hotelldrift der i snart 60 år.  Den tidligere kirurgiske avdelingen er i dag kjøkkenfløya.  Mye av de opprinnelige bygningene er intakte, også de store kjellerrommene under hotellet.  Disse var blant annet brukt til likkjeller.

Hotellet har store lokaler med en lys og trivelig spisesal, og peisestue og oppholdsrom med en hyggelig atmosfære, og med interiør som går tilbake til feltlasarettets dager.

På femtitallet var standarden spartansk, nærmest som et stort ungdomsherberge.  På rommet var det vask og tregulv, og inntil fire køyer.  Norsk folkeferie la vekt på at det skulle være et rimelig feriested for vanlige folk, et tilbud til de som ellers ikke hadde råd til ferie.  I mange år var det også såkalte husmorferier fra august og utover høsten.
På senhøsten stengte hotellet og åpnet igjen ca 1. februar.  Først fra 1964 ble det drevet på helårsbasis.?

Spennende, ikke sant?  Virkelig et hotell med sjel dette her!!  Dombås som utgangspunkt skal være bra for mange aktiviteter, bl a moskussafari!  Fra 20. mai til 20 september kan man bli med på tur for å oppleve Europas eneste sunne og ville moskustamme.  Der stod ikke noen garanti for å få se moskus, ei heller stod det noe om at man kanskje ikke var så heldig, så da var det vel ganske sikkert da at man fikk se disse flotte dyrene.  Elgsafari kan man også bli med på, og der snakker de om en høy ?treffprosent?, det betyr vel at man ikke kan garantere å møte elgen. Svømmebasseng finnes det også her, og flere aktiviteter.  Den eneste moskusen vi traff, var den som stod i glassbur på hotellet.

Rommene er helt fine, og ifølge brosjyren har de også handikapvennlige rom.  Det rommet vi fikk hadde dør til naborommet (var selvfølgelig låst da), men det kalles visst connection-rom.  Praktisk det når man er en familie med barn for eksempel.  Da kan man også velge seg et familierom med plass til 3-6 personer, med dobbeltseng og køyesenger. 

 Salgsvarer finnes det her, og ullplaggene  fristet veldig.  bunadskrinet derimot, tja….som eier av en nordlandsbunad så synes jeg nok at farvene på dette skrinet var noe feil.  synest ikke så godt på  bildet her, men i virkeligheten ble det feil farver. 

Spisesal, buffet og betjening var veldig bra.  En sjelden opplevelse hadde vi der, vi var litt i tvil om vi skulle bestille hvert vårt glass med rødvin eller om vi skulle ta en hel flaske.  Vi kunne ta med oss resten opp på rommet fikk vi vite.  Du verden, det har vi faktisk ikke opplevd før, på et hotell.  Men så er vi ikke akkurat så veldig ofte på overnatting på hotell da, selv om det har blitt noen ganger denne sommeren.

Dagen etter var det nesten bare å skli ned resten av Gudbrandsdalen og så var vi hjemme.  Klar for nye eventyr, på båttur denne gangen, det kommer nok blogging fra dette også.

Hjemmesiden til Dovrefjell Hotell finner du HER 

Deilig frokost