ITALIA – Hotel Villa Fiorita i Salsomaggiore Terme

Det hender ofte at jeg slenger ut terningkast til hotellene vi bor på, vi i Reiseklubben Artigreiser.  Denne gangen tror jeg det er ganske enstemming blant oss at dette hotellet får 10 på terningen, hvis det hadde vært tiere der.

Men til begynnelsen, eller kanskje slutten, på flyreisen hit.  Turen gikk veldig bra.  Det er akkurat passe langt fra Gardermoen til Milano.   Boka ble åpnet, oksygenapparatet fungerte og alt var bare fint.  Jeg må vente helt til slutt før jeg kan forlate flyet, dvs jeg blir jo hentet.   Først inn og sist ut, rettferdig det.  Nå tok det veldig lang tid denne gangen og jeg skjønte hvorfor.  De kom med min egen stol, den vi hadde sendt som spesialbagasje.  Jeg ble trillet til bagasjebåndet og der var det noen i reisefølget mitt som stresset rundt for å finne denne rullestolen vi hadde sendt, og som da allerede var plukket fram.  Ja slik er det, –  forskjellige rutiner overalt men det gjør ikke noe.  Det er bare å ta det med ro så ordner alt seg.

 

Vi ble hentet av denne bilen, og det var den som kjørte oss til alle utflukter senere i uken. Turen fra Milano til Salsomaggiore tok nesten to timer. Salsomaggiore Terme nær Parma i Nord-Italia er en idyllisk småby.  Dere skal få bli med på en runde i byen i et senere innlegg. 

KOLLENE VED PARMA  – det er vår turoperatør som lager skreddersydde turer for alle.  Dette er ikke charter-turer eller masseproduserte pakkereiser men en flik av det ekte Italia, personlig tilrettelagt for akkurat oss og våre ønsker og behov.  Jeg kommer nok til å gjenta dette i alle innleggene tror jeg, det var så utrolig bra……..Link til hjemmesiden finner du både nederst og HER.  Vi kunne velge mellom slottsferie, hotellferie i byen eller leilighet på landet.  

Hotellet er som oftest det første vi møter, og her ble vi møtt med varme og omtanke fra første øyeblikk.  Bagasjen vår ble fraktet til respektive rom med en skikkelig kofferttralle.  Merkelig, ingen bilder av den?  Bildene til reisebloggen fra Italia har jeg forresten skamløst forsynt meg av hos de andre i reiseklubben.  Klarer ikke å sortere hvem som eier hva her…….

Hotellet var så «delikat».  Luksus men ikke påtrengende.  En fin stemning, kan ikke forklares, må bare oppleves.  Eierne, fam Mazza (Luigi, kone Patrizia og datter Martina) var der hele tiden, ikke alle hele tiden men alltid noen av dem.

Rommene var fine.  Jeg tror det var noen der og ordnet senger også etter vår «siesta» i tillegg til ordning etter natten..  Ja for det var slik i denne byen, butikkene var stengt midt på dagen og det passet veldig bra for oss også med en siesta midt på dagen.  Men som sagt, da var det noen der og ordnet våre senger på nytt.  Hmm hvordan kunne de vite at vi plutselig var borte?  Jo et øye på hver finger eller noe slikt.  Jeg kunne kjøre rullestol overalt både inne og ute og helt inn på rommet.

Inne på rommet fant vi både tøfler, morgenkåper og minibar/kjøleskap. Badet var utstyrt med alt vi trengte av shampo, dusjsåpe og hårføner.  Varme håndklær på et finurlig håndklestativ.  Jo da vi hadde ingen nød her nei.

Frokostbordet var et syn for seg selv, og underlig nok, der fantes til og med kneipbrød.  Det smakte som kneip og så ut som kneip.  Rundstykker av alle slag, kokt egg og alt vi måtte ønske oss av pålegg, og frukt selvsagt.  Frokost-buffetbordet var ganske mange meter langt.  Kaffen ble servert ved bordet vi fikk tildelt, og neste morgen så husket de hvilken kaffetype vi ønsket dagen før.

Lunsj-buffetbordet var like langt og innholdsrikt. Og dette var bare forretten.  Den varme retten bestilte vi fra en oversatt liste kelneren leste for oss.  Lunsjen her het forresten «pranzo» og var dagens første middag.  Dagens andre middag på kveldstid i åttetiden heter «cena».  Varmrettene til lunsj var nye valg hver dag,  Ja det ble jo til det at vi spiste på hotellet når vi ikke var ute på utflukter.  Kjøkkenet her hadde nylig fått velfortjent anbefaling i Michelinguiden.  Ingen grunn for å løpe rundt etter mat da.  Og så var der jo så utrolig hyggelig.  He he, vi fikk en egen stol til veskene våre!!  Og det var da slett ikke jåleri men veldig praktisk.  Fint å slippe alle de håndveskene mellom mattallerkener.

Vi skjønte ganske raskt at to middager på en dag, og den siste i 8-9-tiden om kvelden ikke passet for våre norske mager.  Det hendte derfor at vi dro ut i byens sentrum som befant seg sånn ca to min unna og der bestilte vi feks en enkel toast eller noe slikt. Etterpå samlet vi oss i salongen på hotellet, enten for et lite reiseklubbmøte, en kveldsdrink eller et glass vin eller noe annet hyggelig.  Og da oppdaget vi at hmmm   der kom det sannelig inn store fat med MAT, dvs pizzabiter, andre biter, vet ikke hva alt var men det var rikelig og smakte godt.  Og dette var da et gratis tilbehør til drikken vi hadde bestilt.  Da var det slutt med toast på byen, vi ble jo veldig mett av dette tilbehøret/kveldsmaten.  Inger fant opp sin egen lille kveldsdrikk som fikk navnet Elens Night-cup.  Hun ble vel nesten lovet at denne skulle inn på menyen.  Varm sjokolade med Cointreau.

Vi hadde mange hyggelige stunder i salongen.  Vakre møbler og en service fra betjeningen som vi ikke har opplevd maken til noen gang.  Der lærte vi også noe vi har tatt med oss hjem –   en aldri så liten berøring på skulderen til den du nettopp snakket med eller hilste på.  Prøv. kanskje får du slengt tilbake «Ikke rør meg!» men det er verdt å prøve.  Vi kaller det for den lille italienske gesten som betydde så mye for oss, egentlig.  Vi følte oss satt pris på……

Baren fortjener også hederlig omtale.  Den var åpen 24/7, ja 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.  Som noen kommenterte på facebook, at der var det jo veldig lite «trøkk»!  Ja visst, vi satt jo i salongen ved siden av og fikk alt servert på bordet .  Men det var døgnåpen resepsjon og derfor kunne de også betjene baren hele døgnet om nødvendig.  Ha ha det var ikke nødvendig men morsomt likevel.  Her fantes også en DAB som virkelig fungerte.  FM-nettet ble jo stengt på hjemmefronten da vi var der nede, og vi leste masse om at DAB ikke fungerte, men i Italia fungerte det!!

Tøflene på plass

Lekkert

«Ribbeveggen» til venstre var varm

Du verden for et frokostbord

Frokostbordet fra den andre siden

Lunsj, og dette var bare forretten, og desserten.  Masse parmaskinke selvfølgelig også

Veskene trives godt på veskestolen.

«Kveldsmaten», vi sultet ikke akkurat.  Dette var noe som fulgte med gratis, tilbehør til drikken vi bestilte på kveldstid

Fra salongen, Gunnars yndlingsstol

Her satt vi ofte om kveldene

Også dette er fra salongen

Baren som er åpen hele døgnet

Fra resepsjonen

DAB som fungerte ha ha…..(og dette er Gunnars bilde)

Litt fakta om hotellet som vi har gitt en sekser pluss fire ekstra!!  tilsammen 10:

Hotel Villa Fiorita er et av de eldste hotellene i Salsomaggiore Terme.  Det ble innviet 20. mai 1907 og fortsatte inntil de i 1995 lukket sine dører.  I 2001 bestemte Luigi Mazza seg for å kjøpe Villa Fiorita.   Mazza-familien bestemte seg for å forhindre nedrivning av denne jugendstilbygningen, De ville gjenopprette den opprinnelige stilen og renovere hele  og etter en total ombygging ble hotellet gjenåpnet i april 2002. 

Hotellet ligger i hjertet av Salsomaggiore Terme og det meste i byen ligger innen gangavstand.  Hotellet tilbyr gratis sykler og har eget treningssenter med moderne fasiliteter.  Tyrkisk bad finner du også her.  Og ikke nok med det, konferanserom med alle bekvemmeligheter og utstyr.  Vi fant noen priser i oktober på booking.com (ja de finnes der også) og det var en tusenlapp for et dobbeltrom og ca 700 for enkelt, for et døgn.  Absolutt ingen luksuspris. 

 HER kan du finne linken til hotellets egen hjemmeside: 

Et gammelt bilde av hotellet…

 

Og HER finner du linken til Kollene ved Parma.  De har facebook-side også og du finner alle opplysninger på hjemmesiden.

 

Og HER var vi……

#italia #hotell villa fiorita #salsomaggiore

Reklame