Med Apenninene i ryggen, Posletta langt der nede og foran oss, og enda lengre bort, i horisonten, Alpene. Vi kunne innbille oss at vi så dem. Kanskje gjorde vi det, men guiden forteller at om vinteren, når de er ganske snødekte så kan de se dem. Vingården Cantina Il Poggio hvor vi var ligger omtrent 380 m over havet…..
Jeg hadde vært her før, det var en av utfluktene for to år siden, men denne turen er så fin at den må tas hver gang. Bare det å komme opp hit og nyte utsikten, luften, atmosfæren, det er så ubeskrivelig godt. Det er ikke nødvendig å like vin engang, kulturen og alt det andre finnes i mengder.
Forrige gang ble jeg kjørt nedover med bil, forbi vinmarkene og til eierens bolig. Denne gangen hadde jeg bestemt at jeg skulle kjøre rullestol, veien var nå faktisk en av de bedre jeg har kjørt på denne turen….Eierens frue hadde sin egen kirke der nede, jeg tok ikke bilde denne gangen men bildet fra 2017 gjør samme nytten, den så helt lik ut som før.
Guiden forteller mye spennende på en slik spasertur. Vi får se forskjellige druetyper, og han fortalte at villsvin var en stor plage om våren, da ødela de ungspirene som var plantet ut for å bli nye vinstokker. Jeg mener det ble snakket om ulv også, forrige gang vi var her? Det kan bli snø her om vinteren, litt, ikke mye, men nok til at det er hvitt……
Turen oppover til ”Fabrikken” var like fin som turen nedover. Det er noe med luften og utsikten her…… Bygningene består av produksjonslokaler, vinlagring, smaksrom og ja jeg var vel ikke innom flere, men med rullestol er jo det ganske bra. Der fantes trapper mellom de forskjellige, men det var fullt mulig å kjøre rundt for å komme seg til smaksrommet som de kaller det.
Vinlageret/kjelleren, der var det tønner, og metervis med flasker. Her produseres det 45000 liter vin i året. Vi kunne se at en del av produksjonen skulle eksporteres til Sveits, og en annen var merket China, så er du i China, be om vin fra Cantina Il Poggio!!
Smaksrommet var den gamle helikopterhangaren. Jeg mener å ha blitt fortalt at eieren av vingården kom med sitt helikopter for å inspisere og følge med alt. Vi fikk smake flere forskjellige typer vin. Her lager de rødvin med bobler, det er litt uvant, ble ikke det som ble med meg hjem, men den er jo frisk og god, den med bobler…. Til vinen fikk vi brødbiter, dynket med olivenolje produsert her på gården, og vi fikk selvfølgelig parmesanost og parmaskinke. De produserte olivenolje her før i tiden, men nå er det bare produksjon til eget bruk, og salg til gjester.
Midt i smaksprosessen vår kom det plutselig en melding fra produksjonen, om vi hadde lyst til å se hvordan druene ble presset og hvordan råstoffet ble laget, de var midt inne i en produksjon. Klart at vi ville se det, det vil si de andre, det var trappehindringer for meg. Men kanskje det kommer beskrivelse på Anne sin blogg HER. Vi kom jo midt i innhøstingen, så det var litt travelt rundt oss kan man si.
På youtube fant jeg en link til en fin liten video fra vingården, vær så god, ta en liten tur:
Det var en fin ettermiddag. Det er en halvdagsutflukt dette her til vingården. Akkurat der og da så tenkte jeg at jamen går det fint å komme seg ut og oppleve ting selv om man må ha følge med en rullestol. Det hadde vært kjedelig å bare sitte hjemme i sofaen. Selvfølgelig er det stritt av og til, og mange utfordringer, men det meste kan løses, og kan det ikke det så finner vi bare en annen vei, en annen måte å gjøre det på….
og så et lite bildedryss til slutt………
Vingården har sin egen hjemmeside, på italiensk HER men det går an å trykke oversett:
og vår supre reiseoperatør har jo selfølgelig også sin hjemmeside, og her kan du abonnere på et nyhetsbrev som blir sendt ut en gang pr mnd….
Eljosreiser 