Med Mona og Morten til Japan.

Gjesteblogger hos meg i dag er Morten K.Agerup Myhr, nettopp hjemkommet fra tur til Japan, døgnvill og full av opplevelser.  Han får ordet selv:

«Klokken fire er en fin tid å stå opp, på en fridag.

Stille og fint i huset og sammen med en kopp kaffekopp gjør det godt å la tankene gli fritt. Hele familien samlet og å vite at sånn skal det være fremover.

Selv om vi hadde en flott tur til Vestlandet efter at vi giftet oss for seksten år siden, fikk vi aldri tatt den «ordentlige» bryllupsreisen. Det er liksom ordnet opp i nå…

Noe vi ikke har sett eller gjort den siste uken er dette:

– Sett en sneip, tyggis eller annet søppel på gaten. Knapt nok heller en søppelkasse på offentlig sted…

– Tagging (bortsett fra på Fjasbokbilder, da).

– Sur japaner. Maken til høflig, blid, hjelpsom og blid gjeng skal du lete lenge efter. Stort sett elendige eller dårlige i engelsk, men så flott at de har tatt seg jobben med å lære engelsk og gjøre det mulig å snakke litt sammen. Min japansk er ikke i det hele tatt, men med et smil i ansiktet, kjatte i vei, peke og vise, sto vi vel knapt nok fast én gang. I tillegg er dette nå et strategisk satsningsområde og barna skal såvidt begynne med engelskundervisning i tredjeklasse. Et problem er at lærerne ikke finnes og er tilnærmet like elendige selv. _Mange_ utlendinger som jobber som språklærere.

– Melk. Ikke vanlig del av kostholdet.

– Bestikk. Ingen av oss er vokst opp med spisepinner, men fra vi gikk av flyet og til vi gikk på igjen, var det det som gjaldt, utenom dype suppeskjeer. Går så fint så. Maten tilberedes i bitstørrelser eller er ellers håndterbar. Selv en Kobe-biff stekes i helt stykke og skjæres så opp i passende biter før servering.

– Tyfon. Skikkelig storvask et døgn før vi kom, med evakueringer og over tyve døde. Nå melder Harald fra Japan at det pøser ned igjen – vi snakker fort 70-150mm på et døgn og stiv brisling. Dette er de forberedt på, med varsler, elveleier som har oppmurt elvebredder i mange meters høyde og bredde, for å ta unna. Når ulykkene er fakta, settes det inn store menneskelige og økonomiske ressurser for å rydde opp – raskt.

– Smør. Som smøroman en grusom situasjon å tenke seg, men mat kan være god uten smør. Du må i velassorterte supermarkeder for å finne spor av noe sånt, i storkioskene (som du gjerne finner flere av på ett enkelt kvartal), finner du det definitivt ikke.

– Jordskjelv. Slapp det helt denne gangen. Har kjent at det har småristet tidligere. Greit å ha opplevd, men ikke mens det står på. De innfødte er forberedt. Har gjerne en nødsekk med det du trenger for et døgn eller tre, stående klare til å røske med seg på vei ut av huset. På alle hotellrom finner du oppladbar lommelykt, så du finner veien ut om strømmen går. Om natten setter du tøflene ved siden av sengen (Følger også med hotellrommet), for kommer det et kraftig skjelv og rutene knuser, kommer du deg ikke en meter avgårde i glasskårhaugen, uten tøfler på. Så enkelt er det og slikt er de forberedt på.

– bare teksting på pakninger, men vil tippe at en tredel av matvarene du ser, aner du virkelig ikke hva er. _Masse_ ukjente grønnsaker, hvorav mange blir syltet og serveres i småbiter som tilbehør til maten. Når vi spiser de pappsmakende småpuckene som selges som sushi her hjemme, er det aldri annet enn syltet ingefær. Der går vi glipp av mye rart – og godt. I tillegg er de opptatt av å prøve alt nytt, følge med på det som er trendy og lar ikke noe vært uprøvd. Mona var veldig fysen på den deliktae pistasjisen, men det ga seg da hun fikk høre at det var is med grønn te…

– Kjede oss. Ikke mulig, hvis man stiller med litt nysgjerrighet, forarbeide, smil – og gode sko. Lysløypa med (en liten brøkdel av) de stedene man må se, krever sitt. Vi snakker et tresifret antall templer/helligdommer bare i Kyoto. Så kommer haver/parker, muséer, rare butikker, arkitektur, helt uvant natur+++ Så kommer det som kan være det fineste; å bare la føttene gå i den retning de vil; inn i boligområder med skakke, gamle hus, litt næringsvirksomhet, jublende lyder fra en barneskole, fuglekvitring i oktober, lukte på ukjente blomster, få et unnskyldende smil og et bukk fra en person du møter på et gatehjørne, bli fnist av av en hel gjeng skolevenninner i sine skoleuniformer – og alt det andre. Hvor du ender opp på din vandring er ikke så viktig; det er alltid offentlig kommunikasjon i nærheten, den går så det suser og til hyggelige priser. Så tilbake til lysløypa kommer du deg alltids og du kan ferdes trygt, selvsagt utenom å ramle i bråfylla på dumme tider og steder, men sånn er det overalt.

– Ledig plass. Glem det, finnes ikke. Alt er bygget på maksimal utnyttelse av tilgjengelig plass og felles tilpasning og konsensus. Aner meg at den jevne japaner ville slite, om du tok ham med på skogstur, ba ham ordne leirplass mens du tok deg en tur. Ville nok føles veldig alene og rådvill.

– Vektøkning. Niksenpiksen. Vi har ikke akkurat nektet oss god mat og drikke på turen eller gått sultne i seng, men vekten tippet likevel ned en kg eller to. _Mye_ sunnere kosthold enn vi har. MASSE sjømat, mye ris, ikke fjøsfett. Mye ligger nok forklart i det. De får i seg altfor mye salt, gjennom soyabaserte sauser og delvis i supper/krafter, men dette er det fokus på nå.

Litt rart å gå fra å spise fersk, norsk laks der og til å spise «gammel» Salma her… To ganger i uken går det en fullastet Jumbojet fra Gardermoen til Japan, med fersk sjømat… I tillegg høster de rikt fra havet som omgir dem og kjapp distribusjon kombinert med absolutt krav til ferskhet, kvalitet og kunnskap om håndtering, gir utrolig godt og fristende resultat.

Japan er ikke perfekt. De sliter med sitt, både ift likestilling mellom alle grupper, samrøre mellom politikk og den mørke delen av samfunnet, den evige kampen mot naturen og som vil fortsette å påføre dem smertelig nederlag og mye annet. Likevel er det ikke mulig å ikke la seg fascinere. Da jeg reiste dit første gang for to år siden, med Alexander, var jeg sikker på at det var min éne reise dit. Sånn er det ikke mulig å tenke lenger… Den éne gangen er blitt til tre.

Dette ble en fantastisk reise, med verdens beste Mona.

Mange minutter og kaffeslurker er unnagjort og jeg kan glede meg til å høre lyder fra dem som våkner i huset – god følelse. 

Tusen takk Mona og Morten for at dere ville dele dette med oss alle!!

Reklame

Fantastiske tilbud til Japan igjen

 

Fantastiske tilbud fra Finnair igjen!!  Mange reisemål i Asia, Australia og Nord-Amerika!  Til Osaka for kun kr 4990,-, at det går an, billigere å reise til Japan enn å reise til Nord-Norge, ha ha.  Jeg anbefaler som vanlig STERKT å ta en tur til Japan, et herlig, unikt og annerledes land.  Og jeg har vel fortalt før om mine barnebarn, i en alder av 14 og 15 år var foreldrene skeptiske til å la dem reise alene til Oslo, men en tur til Japan, det fikk de ta, på egen hånd.

Billettene må bestilles innen 28. oktober 2012, og reiseperioden til Osaka er mellom 15.10.2012 og 24.04.2013.  Reiseperioden varierer selvfølgelig alt etter hvor du har tenkt deg.

 Det er veldig enkelt å bestille full pakke på sidene til Fnnair, de tilbyr både hoteller, leiebil og annen transport.  Løp og kjøp!!

Her finnes tilbudene:

 

Da vi møtte prinsessen…

 

 Vi har vært en del ganger i Japan, og hver gang opplever vi masse rart!! 

 En gang vi var i Nishinomiya skulle vi til konserthuset og myse rundt der for om mulig å se og filme/fotografere prinsessen som skulle på konsert.  Vi skulle også på samme konserten, men dagen etterpå.  Prinsessen er involvert i dette internasjonale orkesteret på en eller annen måte, som beskytter eller noe slikt.  Hun heter Princess Tomohito of Mikasa, og er keiserens svigerinne.

 Jo da, visst fikk vi se prinsessen, vi myste rundt både her og der, og det var masse dresskledte menn og uniformerte i området.  Vi regnet med at vi ble jaget hvis vi sto på feil på plass så vi tok det veldig rolig alt sammen. Etter en stund så ble vi geleidet ned til plassen der hun skulle vandre mot inngangen, og vi ble plassert sammen med de andre som var møtt opp, og det var ikke mange. Det var i grunnen merkelig, men disse vaktene kunne ikke engelsk!!!  Det gjorde ikke noe, vi forstår tegnspråk veldig godt. 

 

Etter at prinsessen vel og vakkert var tatt i mot, og etter at vi hadde forsøkt oss på smultboller til lunsj (blekksprut!!!) traff vi vår svigerdatter Nozomi, og vi gikk inn for å vente på sønnen vår som spiller i orkesteret.

 Vi ventet utenfor konsertsalen, og også der var det mange vakter som stresset rundt, vi forventet å bli jaget ut før prinsessen skulle komme, men det skjedde faktisk ikke.  Det som skjedde var at orkestermedlemmene plutselig kom ut og stilte seg opp i en lang rekke foran oss, og Harald sønn stod omtrent rett foran der vi stod.  Prinsessen kom ut og vandra langs disse musikantene.  Foran Harald stoppa hun og håndhilste og prata med ham.  Ganske morsomt det.  Hun hadde snakket om været og varmen!!  I ettertid har vi vel fått vite at å håndhilse på noen fra keiserfamilien er vel omtrent guddommelig!!  Det var nå forresten rart at hun gjorde det, vårt inntrykk i Japan er at de IKKE håndhilser, bare bukker.  Kanskje hun gjorde det fordi dette er et internasjonalt orkester og Harald var den første vestlige på «rekka»?. 

  

 Dagen etter prinsessebesøket skulle vi på tur til en tropisk hage i nærheten av Kobe Airport. Togturen til Kobe var helt vanlig, bortsett fra at vi måtte stå omtrent hele veien fordi det var så fullt..  Togturen fra Kobe til Garden var veldig artig og flott, med et helautomatisk tog som gikk til Kobe Airport. 

 Den japanske hagen var utrolig med så mye vakker blomsterprakt at jeg har aldri sett maken.  Der fantes også fugler av alle slag, og fisker. Et show med dresserte ugler fikk vi også se.  Restauranten hadde systemet: Vikings, og det var rett og slett koldtbord, med varme retter også.  Tro hvilken forbindelse denne type servering hadde med vikinger? Vi kjøpte billett og fikk et rødt bånd rundt halsen og dermed kunne vi bare gå og forsyne oss.  Ikke så lett å vite hva all denne maten var for noe, men noe vet vi jo etter hvert da, Misosoup og ris er jo bankers.

  

 

 

 

 

Etter en halv dag og vel så det her, så tok vi det automatiske toget tilbake til Kobe og taxi videre til vår svigerdatters hjem.  Der ble vi vist til Tatamirommet, og da var det i grunnen fint at vi har øvd litt på å sitte på gulvet for her fantes det ikke stoler, bare et lavt bord midt på gulvet og en liten tv i en krok. Vi fikk servert jordbær og kake og noe å drikke, og så fikk vi se masse bilder av Nozomi som liten, bilder av huset som ble ødelagt i jordskjelvet i 1996 og bilder av byggingen av det nye huset.  Det nye hadde skjelett av stål, helt opp til takstolene, så dette huset vil nok tåle jordskjelv !!! 

 En morgen våknet jeg av at gulvet skalv.  Jeg lurte på om det var jordskjelv men fant ut at det måtte være en stor bil eller buss som kjørte forbi.  ..Det var faktisk jordskjelv, jeg fant fram jordskjelvsiden på internett senere på dagen, og det var ganske saftig ja, kl 9.07 og 9.10, styrke 5.4 men langt fra vårt bosted.  De andre som sov her merket ikke noe.

  

 

 

Før vi skulle på konsert med prinsessen måte guttene pynte seg litt.  Hårklipp i Japan kan  foregå på en frisørsalong på togstasjonen, og den gangen vi var der kosta det 1000 yen, dvs ca 55 kr.  Man kjøpte billett i en automat ved døren og satte seg på ventebenken, raskt og effektivt var dette, og pent klippet ble det også.

 Ikke all mat her smaker som det ser ut.  Disse bollene så veldig fristende ut, men  hmmmmm   det var blekksprutbiter inni!!!

 

 
Det blir mye kjøring med tog i Japan….

 

Alle de runde merkene på kartet er registrerte rystelser.  Og vi var under der et sted.

 

 

Japan og kriseberedskap

 



Det hender at vi er i Japan, og da prøver vi faktisk å tenke på at vi skal ha en viss form for beredskap. Så lenge vi er avhengige av medisiner for eksempel, så vil jo en liten katastrofe plutselig bli en ganske stor en hvis vi ikke lengre har tilgang på nødvendige medisiner. Vi prøver å oppbevare medisiner, pass, viktige papirer og vannflaske i en sekk som vi omtrent drar med oss over alt, og som vi vet hvor vi har om natta når vi sover. Og tøfler/sko er alltid tilgjengelig i nærheten. Lengre enn dette har vi i grunnen ikke kommet. Jo, vi har også lært å ha lommelykt i veska, og tørkepapir. 

 

Den norske ambassade i Japan har gått mye lengre enn som så. De sender info til alle norske innflyttere i Japan, med mange tips om hvordan man skal forholde seg i tilfelle kriser av alle slag.

I innledningen sin om kriseberedskap sier de følgende:

 

Katastrofer kan oftest ikke forutses, men de kan begrenses gjennom beredskap. Beredskap motvirker også panikk, som i seg selv hindrer redningsarbeid og rasjonell handling. Retningslinjene nedenfor gjelder primært jordskjelv, men kan langt på vei brukes som generell kriseberedskap.

 

Ganske logisk melding dette, og det kan brukes også i andre land enn Japan. Det er flere steder i verden hvor jordskjelv, flom og andre katastrofer kan true. Ambassaden selger ferdige krisesekker, men forteller også om hvordan du kan sette sammen din egen:

Sett sammen ditt eget kriseutstyr.
Tenk på hva du vil trenge for å greie deg noen dager uten vann og strøm og med vanskelig matforsyning. Lageret må gjennomgås og fornyes jevnlig.
– fullt utstyrt «jordskjelvsekk» 
 (Ambassadens japanske jordskjelvsekker inneholder: hjelm, radio m. ekstra batterier, lommelykt m. ekstra batterier, førstehjelpspakke, kokekar, hermetisk brød, drops, honningbestikk, plastkrus, tennbrikett m. kokestativ, tau, to par hansker, regnjakke, presenning, 1,5 liter vann.

Sekkene kan skaffes ferdig (i Tokyo for eksempel på Tokyu Hands i Shibuya og Shinjuku) eller man kan komponere sin egen.)
– drikkevann og mat for minimum fem dager (hermetikk, supper, kjeks)
– toalettpapir og artikler for personlig hygiene. Nødvendige legemidler. Bleier for småbarn. Våtservietter. Tørkepapir. Håndklær.
– fullt tøyskift for alle familiemedlemmer i tilfelle rask evakuering
– pass, forsikringspapirer, viktig medisinsk informasjon (også blodtype), kontanter, herunder til telefonbokser, telefonkort, skriveblokk og penn
– plastposer, stearinlys, fyrstikker
– saks, kniv, boksåpner

Dessuten bør du tenke igjennom situasjonen rett etter et jordskjelv.
 – lommelykt og sko ved alle senger (tenk glasskår). På alle soverom fløyte (for å tilkalle hjelp), på voksnes rom brekkjern og tau (for å komme seg ut).
 – brannslukningsutstyr lett tilgjengelig
 – plassering av støvler og regntøy og annet yttertøy

En del utstyr som er kjekt å ha i dagliglivet, kan ha stor beredskapsverdi:
 – en gassgrill, med ekstra gassbeholder
 – en sykkel
 – en full fryser
 – en full bensintank (selv om det kan være restriksjoner på biltrafikk)
 – en telefonsvarer (for beskjed etter ulykken om egen situasjon og hvor en er)
 – campingutstyr som soveposer og underlag, spritapparat, ulltepper

Mye av dette blir jo bare tull å ordne med hvis man bor på et hotell, men miniversjonen, med det man har rundt seg og med seg, det kan lønne seg å være litt forberedt med de små men viktige tingene.

 

Link til ambassadens side om kriseberedskap:

 Ambassadens beredskaps-side

Farlig i Japan?

Japansk kreativ løsning på parkeringsproblem!


Offisielt reiseråd for Japan pr i dag 9.april:

«Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Japan som ikke er strengt nødvendig.

Nordmenn som oppholder seg mindre enn 80 km fra kjernekraftverket i Fukushima-området oppfordres til å forlate området, mens nordmenn som oppholder seg i Tohoku-, Chubu- og Kanto-regionene (inkludert Tokyo), bør overveie å forlate området.

 

Norske borgere oppfordres til å følge råd fra japanske myndigheter og se oppdatert informasjon på ambassadens hjemmeside.»

Rådet er knyttet til usikkerheten av utviklingen ved atomkraftverket.

 De aller fleste andre land advarer kun mot reiser til katastrofeområdet, inkl Tokyo. I  Osaka og Kobe-området går livet som normalt.  Det er ingen katastrofer der.  Det eneste som skjer er at de sparer på strømmen.  De bruker mye stearinlys og sparer strøm så godt de kan, for å hjelpe til med den totale strømsituasjonen i landet.

Våre ungdommer har billetter på torsdag, og meningen var å være i Kobe til 26.april.  Jeg håper virkelig at reiserådet blir endret i løpet av ukas første dager.  Det er nok ikke så lurt å reise til Japan så lenge offisielt reiseråd er å fraråde reise til Japan, uansett.  Hva med reiseforsikringen feks?  Vil den virke hvis man går imot et offiselt reiseråd?

 

 

 

 

 

 

Toaletter i Japan, en utfordring



Akkurat nå for tiden er det vel ikke så mange turister som reiser til Japan, men det vil nok endres når tsunami/jordskjelvkatastrofen er kommet på avstand.  Da kan det passe med et lite do-kurs:

Toaletter:
Det finnes minst tre typer toaletter i Japan, og det kan virkelig være en utfordring. Det mest vanlige på jernbanestasjoner og offisielle steder er den japanske modellen som er på gulvplanet: en porselenskål nedfelt i gulvet. Her nytter det ikke med vonde knær eller magesyke, da går det virkelig ille.

 

Den andre japanske modellen kan være noe innviklet. Det er et ?kontrollbord? på venstre side, med masse rare knapper og lysdioder, og selvølgelig med bare japanske tegn. Setet er deilig og varmt, det er når man er ferdig problemene begynner. Hvordan gjør man så? Jo hvis toalettet er veldig intelligent så blir alt spylt ned kun ved å fjerne bakdelen sin fra toalettsetet. Knappene har vi aldri våget å røre ved, har hørt at da kan man få full vask og tørk i baken.. Noen toaletter har fotoceller slik at du kan starte en lydillusjon, det høres ut som om det blir spylt ned i toalettet. Dette finnes for eksempel i konserthus eller på store toaletter med mange båser bortover.

Jo da, det er spennende dette, men jeg ser alltid etter handicaptoalettet på t-baner og stasjoner og offentlige steder, det er en sikker vinner og er et helt vanlig toalett slik som vi er vant til hjemmefra.
Et utrolig viktig tips kommer her:
Ha ALLTID med deg en pakke papirlommetørklær i lomma eller veska. På mange toaletter er det ikke papir, og heller ikke noe å tørke hendene med etter vask

 

 

 

 

Midt i katastrofen

Bildet fra NRK-reportasjen

 

11. mars 2011 ble Japan rammet av det kraftige jordskjelvet og den påfølgende tsunamien, som kostet over 16.000 menneskeliv og tok knekken på atomkraftverket Fukushima Daiichi.

 

Anders Magnus, reporter NRK, var midt i katastrofen. Dette er en sterk reportasje. Man skulle vel nesten tro at Anders Magnus har sett det meste, av det verste. I følge ham, er det veldig veldig ille i Japan, i nordøstre delen.

Jeg har familie i Japan, mellom Kobe og Osaka. Der går livet som vanlig. Reportasjen nevner dette også. Jeg følger med på den japanske web-siden som viser jordskjelvaktiviteten. Det buldrer og skaker fremdeles. Jordskjelv etter jordskjelv, med styrke på 5 og 6. Hvordan klarer disse menneskene å holde ut?   De har vel ikke noe valg, heller ingen steder å flykte til.

 

Her er link til reportasjen, og den er ganske brutal:

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7575437

 

Jeg lå på sykehus da denne katastrofen skjedde, jeg var ganske syk og klarte ikke se på TV eller lese om denne katastrofen i avisene.  Sittende i senga, med pc og engstelige tanker laget jeg denne lille snutten som jeg la ut på Youtube.  Det er min japanske svigerdatter som spiller en liten og sår japansk melodi som heter Sangen til Stranden.  Bildene er fra havneområdet i Kobe.  Ta deg tid til å høre på den, den er så vakker, og sår……

 

«/>

 

 

 

Japan – annerledeslandet

En fredelig stund i tatami-rommet

Startour har tematurer til Japan, og det er å håpe at så mange som mulig tar seg en tur dit. Det er ikke bare et annet land og en annen verdensdel, for min del syntes det som en annen planet første gang jeg var i Japan. Selv om alt er ordnet fra arrangørens side så kan det være nyttig å få noen tips fra hverdagslivet man møter der på andre siden.

Yodobashi Camera, i Osaka, her kan man prøve litt av hvert

Shopping:
På tur til Japan er shopping en av de tingene man MÅ gjøre. .Japanere har det som hovedhobby tror jeg, luft og natur er ikke det som blir prioritert på fridager, men shoppingsentrene er smekkfulle.:
Vi jentene som var med på vår tur var selvfølgelig også på shopping, veldig mye fint her, og billig, men stort sett altfor små størrelser i vanlige avdelinger. Jeg fant en genser jeg gjerne ville prøve, og stima avgårde til et prøverom med plagget på armen. Jeg ble stoppet av en ekspeditrise som gav meg en slags hette til å ha over hodet. Deretter labba jeg rett inn i prøverommet på skoa på, og det utløste en hysterisk reaksjon fra ekspeditrisene, her går man ikke inn i prøverom med sko på!! Da jeg deretter tok hetta på hodet bak fram var det i grunnen komplett. Vi vet ikke om det var lus de var redd for, men tror vel egentlig det var sminke de ikke ville ha på klærne. Men vi jenter fikk jo omtrent hysterisk latteranfall og turte ikke gå til den avdelingen flere ganger, men nå har vi lært, ikke inn i prøverom med sko på.

Den borterste røde ble min!!

Tøfler:
Her finnes gjestetøfler overalt, Og ikke nok med det, det finnes egne tøfler for toalettet i private hjem og hoteller. Her går man ikke inn på do med stuetøflene på, eller det viktigste er, man går ikke tilbake i stuen med dotøfler på!! Og dette glemmer jo vi hele tiden. Det står dotøfler inne på toalettet, og de skal bare brukes så lenge man er der inne og så står stuetøflene utenfor og venter. Og på tatamirommene går man i sokkelesten eller barbent, der bruker man ikke tøfler i det hele tatt. Japanerne synes kanskje at vi er noen barbarer uten folkeskikk.

Ja hvilken vei skal man snu seg her da?

 

Toaletter:
Det finnes minst tre typer toaletter i Japan, og det kan virkelig være en utfordring. Det mest vanlige på jernbanestasjoner og offisielle steder er den japanske modellen som er på gulvplanet: en porselenskål nedfelt i gulvet. Her nytter det ikke med vonde knær eller magesyke, da går det virkelig ille.

Litt vanskelig dette også.

 

Den andre japanske modellen kan være noe innviklet. Det er et «kontrollbord»  på høyre side, med masse rare knapper og lysdioder, og selvølgelig med bare japanske tegn. Setet er deilig og varmt, det er når man er ferdig problemene begynner. Hvordan gjør man så? Jo hvis toalettet er veldig intelligent så blir alt spylt ned kun ved å fjerne bakdelen sin fra toalettsetet. Knappene har vi aldri våget å røre ved, har hørt at da kan man få full vask og tørk i baken.. Noen toaletter har fotoceller slik at du kan starte en lydillusjon, det høres ut som om det blir spylt ned i toalettet. Dette finnes for eksempel i konserthus eller på store toaletter med mange båser bortover.

Jo da, det er spennende dette, jeg ser alltid etter handicaptoalettet på t-baner og stasjoner og offentlige steder, det er en sikker vinner og er et helt vanlig toalett slik som vi er vant til hjemmefra.
Et utrolig viktig tips kommer her:
Ha ALLTID med deg en pakke papirlommetørklær i lomma eller veska. På mange toaletter er det ikke papir, og heller ikke noe å tørke hendene med etter vask

 

På sykehus i Japan

 

Det hender faktisk at man blir syk selv om man er på reise og bare skal ha det fint. Min mann fikk akutt infeksjon med blodforgiftning og var skikkelig dårlig noen dager. Han havnet på Kyoto 2nd Red Cross hospital, et av de beste hospital i Japan, men uten engelsktalende leger og pleiere. Ettersom vi hadde med oss tolk var ikke DET det største problemet. Det ble etter hvert forsikringen som hadde store problemer med å kommunisere med dette sykehuset. Vi må nok lage et eget reisebrev om den saken, men saken er ikke endelig ferdig så det får vente.

Å ligge på sykehus i Japan var slett ikke dumt. Der var det rent og pent og nyoppusset overalt. Her fants det mennesker som gikk rundt og vaska, tørka støv, rydda og smilte hele tiden. Der fantes det aller ypperste av teknisk og elektronisk utstyr. Kontrasten var derfor veldig stor når det gjaldt andre tekniske oppgaver. Rapporter ble kun produsert en gang, det er umulig å få en ny kopi, må du ha kopi så må rapporten produseres en gang til, og det kan ta mange dager for her skrives alt inn i en bok! Å sende faks til SOS-Danmark var ikke mulig fra sykehuset (??) men ved hjelp av butikker/kontorer lengre ned i gata så ordna det seg det også.

Maten var god, men pasienten som var uvel og kvalm, han hadde det slett ikke godt da naboen fikk frokostbrettet sitt, eller lunsjbrettet. Det lukta veldig mye fisk, og andre rare, sterke lukter. Vi kjøpte nøytrale sandwich i sykehusbutikken, de kunne han klare å spise. Etter hvert så smakte sykehus-maten godt også, og frukt var det mulig å kjøpe. Noen merkelige ting opplevde vi jo, her ble det ikke servert vann. Vannflasker måtte kjøpes i automater i korridorene, i nattbordet var det et lite kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke.

Det var en befriende væremåte på sykehuset, i forhold til resten av den japanske hverdagen, her fantest ikke den overdrevne bukkingen hele tiden. I Japan bukker alle, hele tiden. Når du har betalt for varene på supermarkedet, i kassa, så står kassadamen der og bukker og bukker. Skal du over gata, så bukker og bukker trafikkmannen. Alle bukker og bukker og det er litt slitsomt, for vi må jo liksom bukke tilbake og det faller ikke helt naturlig for stive nordmenn som oss. Når man treffer noen som står høyere i hierarkiet så bukkes det fra midjen og framover, kroppen blir som en omventd L.
Men på sykehuset, der hadde de nok annet å foreta seg enn denne ?hysteriske? bukkingen og det var så deilig å slappe av, ikke tenke på å svare på lokale høflighetsgester.
En annen ting, i Japan løper alle, og har det fryktelig travelt. På sykehuset fantes det et helt annet «folkeslag», de løp ikke, de hadde god tid, der var mer enn nok pleiere slik at alle hadde nok tid til å gjøre det de skulle. Det var veldig merkelig kontrast mellom ute i «verden» og inne i denne sykehusverdenen» Men så er det jo det igjen, de er så maaaange, her finnes det mennesker nok, og vel så det, som kan gjøre alle oppgavene i et samfunn.

Legene, og pleierne kunne til og begynne med ikke snakke engelsk, men saken er jo den at de lærer like mye engelsk på skolen her som vi gjør i Norge. Dessverre blir alle engelsktalende filmer dubbet, slik at de får ikke med seg den lærdommen i å høre språket. Men uansett, etter noen dager her, så kom det flere og flere engelske ord fra personalet, ikke lange setninger, men nok til å kunne gjøre seg forstått. Da utskrivelsen nærmet seg, sa pleierne: OH I will miss you, BUT DON`T COME BACK!!

Det ble tatt veldig mange prøver, og legen og pleierne hadde all verdens tid og rapporterte grundig til pasienten hver eneste dag (både med tolk og med sine egne engelske ord og tegninger!) De satte seg ned ved sengekanten og forklarte grundig både det som hadde skjedd og det som skulle skje. Vi har jo vært på sykehus i Norge, og får man vite noe der under den såkalte visitten, så er det ofte ting man slett ikke forstår.

Reisen hjem ble forsinket pga av dette, men reiseavdelingen i SOS-Danmark/Gjensidige Forsikring ordnet reisen hjem på en aldeles utmerket måte. Rullestol stod klar på flyplassen, Vi reiste med Finnair og plasser på flyet var ordnet i Business Class .Det var ikke nødvendig å stå i noen køer noen steder. Adgangskortene til VIP-Loungene ble levert oss ved innsjekking, og det var absolutt nødvendig å hvile der. Noe køståing og fulle ventehaller hadde ikke pasienten klart så godt tror jeg. Vi kunne jo godt ha blitt bortskjemt av slik luksus, men ettersom pasienten ikke kunne drikke verken champagnen som ble servert med en gang vi kom inn i flyet, eller vin til maten eller konjakk til kaffen så ble det heller ikke noe annen forandring enn at her gikk det an å ligge til sengs hele veien til Helsinki.

Vel hjemme i Norge så ble det via fastlegen innkalt til sjekk på sykehuset her, men oi oi, her kunne han ikke komme inn uten videre, det måtte først sjekkes om han hadde med seg noen skumle bakterier fra det japanske sykehuset. Det er vanlig rutine når man har vært innlagt på utenlandske sykehus ettersom vi forstår, og vi venter på resultatet fra dette nå.

Og mens jeg nå er i gang og fingrene bare løper avgårde, jeg nevnte rapporter. Det ble fortalt her at hvis du somler bort private papirer så har du en smule trøbbel, det er ikke så enkelt som her hjemme, bare be om å få en kopi. Kanskje de må ha slike systemer fordi de er så mange? Hvis alle skal somle bort papirene sine, så blir det kanskje kaos? Hm ja 127 millioner mennesker i et land på størrelse med Norge? Kan vel bli litt kaos både her og der, tenk feks en streik i fly eller tog? Huff og huff nei og nei, det går ikke. Vår sønn har i alle fall lært seg grundig å ta vare på alle papirer nå. Utskrivelsesattest fikk vi forresten ikke, den var sendt til Danmark, og det ville ta noen dager å lage en ny????

Utflukter til Kobe, Osaka Bay og Akashi Bridge

Conserto, en nydelig båt

Vår siste uke i Japan, etter at alle de andre bryllupsgjestene var reist, da hadde vi planlagt tur til Kobe og Osaka Bay, til verdens største hengebro Akashi Bridge, overnatting på fint hotell , shopping på Outlet Factory og Ikea, en to-dagers tur inkl overnatting.

Vi måtte stå opp ganske tidlig da vi skulle være i Kobe havn ca kl 11.30. Fra Kyoto ble det så buss, subway (undergrunnsbane), tog og nytt tog.
Fra Kyoto til Osaka måtte vi stå, toget var fullt med dresskledde menn som skulle på jobb.
Stasjonene er forresten litt av et syn, til og fra alle spor vrimler, kravler, yrer, strømmer det av svarthårete hoder. Prøv å gå mot strømmen, eller enda verre prøv å KRYSSE strømmen av mennesker, det tar sin tid og er et krevende eksperiment. I rulletrappa er det også system, stå til venstre, for de ekstra travel: løp opp på høyre side. Hold bagen eller sekken foran deg, eller bak deg, ikke på siden, det går ikke. Prøv å stoppe opp øverst ved rulletrappa og se nedover til perrongen, helt utrolig mange mennesker, og alle har veldig, veldig like hoder.
Når vi endelig når perrongen, er det sannelig finurlige systemer der også.

På perrongen er det merket opp hvor vi skal stille oss opp i kø, og det er systemer for neste tog, og toget som kommer straks etterpå. Det er merket med henholdsvis trekanter og firkater og sirkler.
Det er merker for hver eneste dør i toget, for dette må gå raskt. Noen vogner er for ladies only, kun for damer (på kveldstid). Ikke verst det på en sen kveld!!! Nei jeg vet faktisk ikke hvorfor.
På alle stasjoner er det butikker ala 7 Eleven eller Narvesen, med mye mat som kan spises i farta, og drikke automater er det overalt, med både vann og øl, kaffe og te, og juice og brus.
Det er i grunnen ikke nødvendig å løpe for å rekke toget, det kommer jo et nytt etter 5-10 min!! Jeg skjønner derfor ikke hvorfor alle skynder seg slik og haster av gårde.

?..Men det var jo den første dagen på utflukten vår jeg skulle fortelle om.

Utsikt fra Kobe havn

Vi hadde bestilt plass og lunsj ombord i en restaurantbåt ved navn Concerto som går en runde fra Kobe havn og mot verdens største hengebro. Det finnes også billettkontor på kaien like ved avgang, så det er fullt mulig også å ta en ?impulstur? hvis man befinner seg i området. I ?resepsjonen ble vi møtt av en fløytespillende dame som spilte klassisk musikk, dette er jo så klart båten Conserto!! Vi fikk plass i en liten salong med navn Emerald Grill hvor bordet var i en halvsirkel med kokken i midten. Hvis dere har vært på japansk restaurant så vet dere hva jeg mener. Kokken lager all maten omtrent på bordet vårt, og han underholder oss samtidig med jonglering av pepperbøsser og kniver og flammer høyt til værs.
Det var mange retter, og alt var kjempegodt. Vi må jo spise alt med pinner, og det går som oftest helt fint. Men akkurat her så fungerte det dårlig hos meg, plutselig så gikk pinner i kryss, og det ble bare tull. Kanskje det var fordi jeg syntes alt var så fantastisk – med båten og sjøen og utsikten og med måten maten ble servert på. Eller kanskje var det vinen? Ja ja det gikk bra, jeg fikk i meg alt sammen, fikk stokka de pinnene igjen så det gikk bra.

 
Vi venter på maten

Etter maten gikk vi opp på dekk. Det var en veldig varm dag, vel bort i mot 28-30 grader, men ute på Osaka Bay og på båtdekket var det svalt og deilig.

Etter båtturen var det et nytt tog noen stasjoner til Outlet Factory, et diiigert shoppingsenter, også dette ved sjøen i Kobe. Her hadde de merkevarer av alle slag, og til en veldig billig pris, alt direkte fra fabrikkene. Her var det Levis bl annet, og Lego. og fytterakkern, skulle hatt med tom koffert til Japan. Prisen på lego var vel omtrent en tredel av prisen i Norge.
Jeg kjøpte meg en rosa japansk paraply, den ser ut som en parasoll, men det ER en paraply til bruk i regnvær. Den er litt annerledes enn norske, det er mange flere spiler i den

Det ble også en hvit sommerjakke til meg, jeg holdt jo på å omkomme i varmen med min fløyelsblazer.
Kvelden og natten skulle tilbringes i et hotell med utsikt til sjøen og verdens største bro, Akashi Bridge. Vår svigerdatterguide, som er heljapansk, ville ta toget videre til hotellet, men vi bad om nåde og praia en taxi, og den kosta vel omtrent 30 kroner sånn cirka

Hotellet, Maiko Villa, lå like ved sjøen og like ved den berømte broen. Japanske hoteller er utrolige herlige, jeg har sikkert sagt det mange, mange ganger før. Her finnes alt du trenger av toalettsaker, morgenkåpe i japansk kimonostil, vannkoker og te. Det er ingen bibel i nattbordskuffene i Japan, men lommelykten er på plass, av og til både i skuffen og hengende ved døren!!

Fra rommet var det en utrolig panoramutsikt over sjøen og broen. Gubben er helt opphengt i båter og fly, dette var jo et eldorado for en «båtspotter». En mengde båter i alle slags størrelser og fasonger passerte under broen og forbi hotellet. – Eneste sørgelige mangelen var at fotoapparatet var for dårlig.

I hotellet fantes også Onsen (japansk bad). Vi betalte 750 kr pr person pr døgn for overnattingen og i prisen inngikk både middag og frokost. Buffetmiddagen var veldig bra, utrolig mye godsaker, og rare saker som vi ikke våget å smake. Her spiser de jo også glassmanet, tenke seg til. Slurp slurp nam nam sier vår svigerdatter om den saken.

Den lille hotellkirken, og helt bakerst, badestranda

Hotellet hadde mange etasjer, og de fleste rommene vendte ut mot sjø og bro. Vi kunne se en badestrand, og det ble fortalt at det var veldig populært å bade der på varme sommerdager!! Jeg trodde faktisk ikke at det fantes noe strandliv og badeliv her, ettersom alle er så ?redd? for solen og det fenomenet at man kan bli brun av solen. Langt der nede i hotellhagen kunne vi se en liten kirke, og den var spesialbygget for vielser. Også dette hotellet brukes til slike flotte brylluper som jeg fortalte om i forrige brev.

Etter frokost gikk vi til Akashi Bridge, verdens lengste hengebro. Broen kalles også Pearl Bridge, og det er et dekkende navn på kvelds- og nattetid. Broen lyste i alle regnbuens farver, og farvene skiftet hele tiden, den så ut som et perlebånd, veldig vakkert. Hele området, med hotellet, Sun Yat-sen Memorial Hall (opprinnelig en bolig for en kinesisk velstående handelsmann), Akashi Bridge, infosenteret og gangveier og parker, kalles for Hyogo Prefectural Maiko Park. Selve broen er lagt tilrette for turister og besøkende, det er «gangveier» under broen, som vi får gå på, noen biter med glassgulv (skrekk og gru, 45 m rett ned i sjøen) ekstra modige mennesker kan melde seg på omvisninger i høyden her, de får utlevert hjelm og blir delt opp i grupper. Etter endt tur vanker det diplom på alle. Her fantes også en kafe, med en vidunderlig utsikt over Kobe og Osaka Bay.
Fra kafeen og ned observerte vi to skoleklasser, med 8-9-åringer. Og nok en gang skrekk og gru, de trykka hele klassen inn i heisen, på en gang, det er det verste jeg har sett, nytta ikke å ha klaustrofobi for dem som måtte være innerst her. Men kanskje de bare må venne seg til en slik trengsel, for å overleve i dette landet.

Etter broen besøkte vi infosenteret, og der fikk vi masse opplysninger bl a om hva som skjedde med broen i 1995, da det store jordskjelvet kom. Broen var omtrent ferdig, men etter jordskjelvet så var den plutselig en halv meter for kort, landet hadde forskjøvet seg . Den er 297 m høy (Eifeltårnet er 333m), 3911 m lang og avstanden ned til vannflaten er 45 m. Etter alle disse opplevelser gikk turen til japansk Ikea, og det har jeg skrevet et eget brev om, det var enda en ekstraordinær opplevelse.

Kontantsamfunn
Japan er i høyeste grad et kontantsamfunn, er ikke det ganske merkelig? Høyteknologisk på den øverste topp, omtrent alt av elektronikk kommer herifra, og fremdeles står folk i kø i bank eller minibank for å ta ut penger. Våre folk sier at de kan betale med kort på klesbutikker, og selvfølgelig også på Ikea, men bare med japanske visa og mastercard. Våre kort virker ikke i de vanlige butikkene og minibankene. Vi må bruke kontanter overalt, men det blir jo en vane for oss etter hvert. På hotell og typiske turiststeder kan vi betale med utenlandske kort,

Mobiltelefonene våre fra Norge virker heller ikke her, de virker stort sett i hele verden bortsett fra Japan og Nord-Korea? Dette erfarte vi første gangen vi var her, så denne gangen hadde vi kjøpt oss nye, med garantert bruksområde også i Japan. Min nye var en 3G-telefon, og den fungerte, men gubben sin nye virker ikke i det hele tatt selv om butikkpersonalet hjemme i Norge bedyret at den skulle virke også i Japan.

Og dessuten så var det jordskjelv i Kyoto natta etter utflukten vår. Vi tror at det var det vi våkna av, men det var bare styrke på 3.1 og det er det ingen som bryr seg om eller skriver om i avisen. Vi kunne lese det på jordskjevsidene på internett, der står det om alle slike aktiviter, stort og smått.

Noen dager etter denne utflukten var det gubben havna på sykehus, det kommer et innlegg om dette også. Han sier at det var den turen til Ikea som tok slik på, men det var det jo selvfølgelig ikke, selv om han absolutt ikke liker å dra til Ikea, verken i Norge eller noe annet sted i verden!!!

Japan 3. ? 5. mai 200