Askefast igjen?

 

Nei, jeg tror ikke det.  Mange har spurt oss om vi virkelig tør å reise til Kanariøyene nå for tiden, og klart at vi tør det.  El Hierro, hvor det i disse dager (nov 2011) foregår fødsel av en ny øy ligger 50 mil fra Lanzarote, dvs som avstanden Oslo – Trondheim.  Jeg tror ikke vi vil merke så mye til det i Puerto del Carmen.  Men som bildet viser, det er varmt på Lanzarote også!

 

Sikker kan man jo ikke være, hva skjer når/hvis vulkanen dukker opp av havet, vil den spre aske da?  Jeg har sagt til mine at da tar vi båt til fastlandet i Spania, og så får de komme og hente oss der med bil, eller kanskje vi kan reise med tog?  Det finnes nok sikkert alltid en utvei.

 

Det er veldig bra å følge med på utviklingen på canariposten.com.  Avisene i Norge skriver jo helst om ABB og Storberget for tiden!

 

http://www.canariposten.com/nyheter/11/11/45n/n_13_4sa.htm

 

 

Ferskvann på Lanzarote

 

Lanzarote har ikke ferskvann.  Der finnes grunnvann men dette er salt og kan ikke brukes til mennesker og dyr.  Der finnes ingen elver, bekker eller innsjøer.  Det er vel nesten helt utrolig, synes jeg, at menneskene har klart seg der i alle tider, med åkrer og husdyr.  For et slit det må ha vært. 

 

Det er mye spennende historier og nyheter fra både Lanzarote og de andre Kanariøyene som blir lagt ut på http://www.canariposten.com.

 

I tillegg så finnes det forskjellige grupper på facebook, og jeg er bl a medlem av en gruppe som heter Lanzarote-vennene.  Der også kan vi få kunnskap om mangt og mye.  Akkurat dette med ferskvannet var oppe på siden her om dagen, og en kjentmann og Lanzarotevenn Jarle Fredvang forteller følgende historie:

 

Våren 1965 ble en historisk dag i livet på Lanzarote.  Da fikk man avsaltningsanlegg hvor sjøvann ble omgjort til drikkevann. Man kunne bare åpne en kran og få ut drikkevann! Noe det var mangel av på øya.

Inntil da kom vannet utelukkende fra regn som ble samlet inn og håndtert med stor forsiktighet.  Det fantes ulike metoder å få vann på før.  Det ble bl a hentet vannmøller fra USA.  Men vannet som ble pumpet opp hadde et høyt saltinnhold.  I hvert hus på landsbygda som i byene, hadde man tilgjengelige «brønner/tanker» der vannet ble lagret ettersom det rant ned fra takene og hvitkalkede overflater.  På høsten, når regnet var forventet, ble disse hvitkalkede flatene rengjort for å unngå en eventuell mulig forurensing av vannet.  Det ble også bygget egnede basseng, hvor de samlet opp vannet som rant langs bakken og i «bekker/floder», som kunne brukes til bl a jordbruk.  Det sies å ha vært ca 6000 av disse på øya en gang.  I år med lite nedbør, ble vann transportert i ballasttanker på skip fra Gran Canaria og Tenriffe som koblet Lanzarote med den resterende øygruppen.  De brukte da oftest kameler som var lastet med tønner eller vogner trukket av esler som vandret over lange avstander mellom»byene» for å få frem vannet.

 

Du verden for et slit det må ha vært, og det er da ikke SÅ lenge siden 1965.  De samlet også opp dugg om natten ble det fortalt her fra noen andre.  Kanskje det er derfor innbyggerne på Lanzarote er så «annerledes», så vennlige, hyggelig, beskjedne, hjelpsomme.  De har hatt et vanskelig og hardt liv under solen.  Det regner ikke akkurat så veldig mye der, det er jo derfor vi reiser dit så ofte.

 

Jarle har sin egen blogg/hjemmeside, og adressen finner du her:

http://www.lanzaroteinfo.net

 

 

 Og her finner du enda mer historie om vannet som mangler:

 

http://www.lanzaroteinfo.net/47971900

 

 

Sommerveien til Lanzarote


Dette kan se ut som et manipulert Photoshop-bilde, men det er helt ekte og kun beskåret!!

Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at vår yndlingsøy i Syden i vinterhalvåret er Lanzarote!  Det til tross for at Ving har sluttet å ha turer dit grunnet at gjestene klaget på for mye vind!  Lanzarote er spesiell, og vel kan det nok blåse der, men der finnes alltid et sted for man kan finne en vindstille plass i solen.

 

Der finnes ikke høyhus, ingen hus skal være høyere enn en palme.  Allerede her skiller Lanzarote seg ut fra resten av turistverdenen!  Det er ikke så mange generasjoner siden halve øya ble rammet av vulkanutbrudd.  Når der i tillegg ikke finnes grunnvann på øya så kan man forstå at befolkningen blir spesiell.  De har ikke hatt et lett og enkelt liv.  

 
Utsikt fra balkongen på Los Cocoteros, vi bodde der også en gang

 

Når vi kommer med fly inn over Lanzarote blir jeg nesten sånn ærbødig.  Landskapet ser ut som et «nyfødt barn».  Jeg kan ikke forklare det, der er ikke mosegrodde fjell. Heller ikke masse skog.  Det er nytt, på en måte, og med masse farver i solen.  Noen påstår at Lanzarote er en svart øy, det stemmer ikke.  På nordsiden er det nok mer grønt og frodig enn det er i sør men der er alle farver i brunt og rødt..

 
Fra markedet i Haria

 

I vinterhalvåret kan man fly dit med Norwegian, Startour og Apollo.  Om sommeren er det litt verre, da er det ingen av de ovennevnte som har flyvninger direkte til Lanzarote, men fortvil ikke.  Det finnes råd for å komme til et klima som er mye bedre enn det knallvarme Middelhavet på sommerstid.

 

Lanzarotevennen Jarle Fredvang har lagt ut en flott reiseplan på sin hjemmeside, og den har jeg «stjålet» her:

 

Veien til Lanzarote kan gå via Gran Canaria.  Norwegian flyr til Gran Canaria hele året, og er du heldig kan du til og med finne rasende billige billetter på deres hjemmeside.  Jeg abonnerer på tilbud fra Norwegian, og det er enorme fristelser som dumper ned i mailboksen min til stadighet.

www.norwegian.no  

– og du er i gang.  Sjekk Lavpriskalenderen, det hender der er noen bra priser.  Fly fra Gardermoen til Gran Canaria mandag – onsdag – torsdag og lørdag.  Avgang fra Gardermoen kl 11.20.  ankomst Gran Canaria 16.05 (lokal tid).

 

Videre med lokalflyet til Lanzarote, Binter Canarias, for eksempel ca kl 18.15 med ankomst Lanzarote kl 19.00.

 

Billetter med Binter Canarias kan du finne på denne søkemotoren:

www.skyscanner.no

Og den er norsk!  Her går det fly hele dagen, og det koster ca 500 kr hver vei.

Enkelt?  Og enda enklere, Lanzarote er så liten at en taxitur videre til hotellet er en enkel og billig sak.  Det koster vel ca 15 euro og 10 min til Puerto del Carmen.

 

Hotell?   Veldig enkelt og mange muligheter.  Jarle anbefaler denne linken:

http://www.condestinolanzarote.com/nor/hotel-40.html

Her snakker de skandinavisk, og jeg tror også de tilbyr yndlinshotellet vårt beliggende i Gamlebyen.

Vi har ofte brukt denne linken:

http://booking.com

med godt resultat flere steder i Europa, og også her kan du finne en skikkelig bra pris hvis det er det du er ute etter.

 

Vil du lese mer om Lanzarote?  Da kan jeg anbefale denne hjemmesiden hvor jeg har «stjålet» de fleste av disse opplysningene:

http://www.lanzaroteinfo.net

 

Er du på facebook så finnes der en gruppe som heter Lanzarote-vennene. 

 

http://www.canariposten.com

Dette er en nettside som bl a kunngjør Fredagspilsen fra Lanzarote, hver lørdag tror jeg.. Mye bra lesestoff skrevet av Ola Kjeldstad.

 


Er det rart vi lengter dit?


Vasse litt i strandkanten, synes det er for kaldt å bade ordentlig…..

Se på nydelig utsikt fra terrassen…..


Utsikten den andre veien, her er havna vi skal «passe» på i 4 uker


Fiskebåtene vi må holde ett øye med….

Og mat må vi ha, nede i fiskehavna er det mye å velge i


Ubegripelig at dette skal være så godt der nede, rynkete gamle poteter……


med riktig dipp da så klart…..


mange små tapas- favoritter

Vi har bestilt 4 uker i vinter, på vårt yndlingshotell, med oversikt og utsikt over den gamle fiskehavna i Puerto del Carmen.  Lunt og godt, kort vei til butikken og masse restauranter å velge mellom hvis vi ikke vil lage mat selv.   Å det skal bli deilig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

César Manrigue, Gamlebyen og resten av Herlige Lanzarote!


Høyt oppe over sjøen


Neste mål var Mirador De las Nieves, et flott utkikkspunkt hvor vi, hvis vi var heldige, kunne se både de nordlige øyer og Fuerteventura – samtidig. Vi var heldig, nydelig sikt milevis av gårde, men før vi nådde toppen var det en del utbrudd rundt omkring, og det lød slik: – Oh my God! Oh my God!! Ja det var kronglete, svingete og brattere og brattere. Bussen måtte tute i alle svingene, men den måtte ikke rygge og da var det ok for meg. (Der går min grense liksom, hvis bussen må rygge for å klare svingen, og halve bussen henger utfor stupet, da sier jeg også Oh my God, på norsk, inni meg!) Høyeste punkt på Lanzarote er en militærstasjon som lå like ved på 672 metershøyde. Lanzarote har ingen høyere topper, det er derfor det blåser så pass mye der, ikke så mye som tar av for vinden på den måten. Blomsterprakten der oppe var mangfoldig og rik, alle mulige farger og blomstertuer over alt.


Husene der nede er ganske små!


Monumento Al Campesino, laget av gamle vanntanker m.m.



Monumento Al Campesino, laget av César Manrique, han var nok mye forut for sin tid. Monumentet står midt på øya, er laget av skrot og skal forestille en bonde, et esel og en kamel bl a. På en god dag kan man kanskje se noen av figurene som beskrives, det var pent hvitmalt, jeg kunne ikke forestille meg noe av det som skulle være der. Men det var pent likevel, og moderne!
Fundacion César Manrique , det er arkitekten og kunstnerens gamle hjem hvor han bodde i tyve år. Hans kjæreste død i ung alder, han giftet seg aldri og fikk ingen barn. Han bodde i Haria de siste årene av sitt liv, og da han ble drept i en bilulykke i 1992, ikke langt fra sitt gamle hjem, da ble det landesorg på Lanzarote. Noen mente også at han var blitt drept av sine motstandere som mente at han stod i veien for utviklingen av Lanzarote som turiststed. Han, sammen med sin politikervenn Pepin Ramirez var foregangsmenn for å bevare Lanzarote mest mulig naturlig slik at øya ikke skulle bli som på de andre Kanariøyene, med høyhus og turistgettoer uten å ta hensyn til stedets egenart. De to bestemte seg nemlig på 50-tallet for å gjøre Lanzarote til «en av de vakreste steder på kloden, fordi øya har uendelige muligheter å by på».


Signert Manrigue


De fikk gjennomført at ingen hus skulle være høyere enn en palme (!) I Arreciffe ble det bygd et 16 etasjers bygg før dette ble vedtatt, og denne bygningen skiller seg virkelig ut, på lang avstand. Det ble også bestemt at husene skulle være hvitmalt, og dører og karmer kunne være brune, blå eller grønne. Ellers mente Manrique at utsmykninger skulle mest mulig være av øyas eget materiale bl a lavastein. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen stilen hans i mange, mange bygg og turistattraksjoner rundt om kring på øya. Skulpturene hans er også veldig spesielle og spennende, som moderne kunst, ofte laget av «skrap» og ofte så «rører» det på seg. Vi som er glad i Lanzarote mye på grunn av Manriques arbeid og ånd, vi håper inderlig at den ånden og tanken får leve lenge og at ingen finner på å bygge 16. etasjers hoteller her.



Hans egen bolig var bygd på 5 vulkanbobler som var knyttet sammen med små uthogde tuneller. Inni boblene var det møblert, og i en av boblene, som manglet tak var det svømmebasseng, grillplass, spiseplass og planter. Manrique samlet på alt mulig, alt kunne brukes mente han, og dekorasjonene rundt omkring kunne være gamle deler fra båtvrak, hodeskaller fra dyr, mangt og mye som andre ville ha kastet som skrot. Selve huset, som var bygget oppe på disse boblene inneholdt nå utstillinger av Manriques verker, men også arbeider av hans kunstnervenner. Jeg var så fascinert av denne boligen at jeg sanset knapt at jeg også vandret gjennom en kunstutstilling i alle rommene. Jeg synes vel kanskje det hadde vært bedre om rommene i etasjen øverst hadde vært møblert slik som på Manriques tid, så kunne vi ha sett på kunstutstillingen et annet sted.

 

Det som overrasket mest var kanskje landskapet rundt! I 1834 var det nye vulkanutbrudd her, og en lavastrøm fra Timanfaya tok veien helt hit og forsvant ut i havet ved Arreciffe. Landskapet som huset var bygd på, var som svart lakris, og det kunne se ut som om det var flytende fremdeles, med striper og bulker her og der. Denne svarte stripen lå midt i det brune landskapet, og det virket underlig at denne lavastrømmen hadde kommet helt fra Timanfaya, men guiden sa så! Manrique hadde fått denne tomten gratis, ingen kunne finne noe å bruke dette området til, men han ville bo og leve i nærhet til det vulkanske og fant disse fem boblene som dannet grunnlaget for hans hjem.

 

Fotoapparatet takket for seg før vi ankom dette stedet, slik at alle bildene herifra er tatt med mobiltelefonen.

Denne nordturen tok nesten pusten fra meg, det var så utrolig flott alt sammen. Og neste gang vil jeg ta turen med et annet selskap, for alle guidene og selskapene har sine egne og nye historier om områdene, slik at vi får vite enda mer!

 

 

Vi bodde som alltid i gamlebyen, det er en nydelig liten bydel med mange fastboende og med gamle hus. Det finnes også mange gode og spesielle restauranter i området. Denne gangen «testet» vi El Puerto som vi opprinnelig trodde var en liten bar, sett utenfra. Menyen var rikholdig og interiøret spesielt, se vedlagte bilder. Det var selvfølgelig her i gamlebyen den opprinnelige byen lå, og den het La Tiñosa i riktig gamle dager. Den ble første gang nevnt i skrifter i 1435, så dette er ikke akkurat noe nytt «byggefelt».

 


El puerto, innendørs


Denne turen fikk vi heldigvis tid til å besøke kirken. Der var det loppemarked og lørdags-risengrynsgrøt, korkonsert med koret Alegria og åresalg. Det foregår veldig mye der i løpet av en uke, og hver torsdag kveld er det kulturkveld med forskjellige temaer. En kveld hadde vært tilegnet Hurtigruta, en annen kveld hadde de hatt besøk av Lars Klevstrand. I lokalene finnes et lite bibliotek, og der finnes norske aviser. Dagsrevyen blir sendt på storskjerm tirsdag, torsdag og fredag. Kaffe og vafler er det flere ganger i uken, tror jeg, i hvert fall var det det da vi var innom en torsdag kveld.
Det er betryggende at Sjømannskirken finnes her i Puerto Del Carmen, og de står til tjeneste med mangt og mye. De er konsulatets forlengende arm, de har åpen døgntelefon, de kan hjelpe til ved sykdom og ved andre problemer.
Koret Alegria øver i kirken hver mandagskveld, og de ønsker seg flere medlemmer, slik som de fleste andre kor også gjør. Jeg lurer på om det går an å stikke innom bare for å synge på øvelsene når vi bare er der i to uker?

 


Loppemarked

Turen hjem til Norge er lettvint fra Puerto Del Carmen. Vi tar taxi, ca 10 min til flyplassen, kommer fram før bussene og har hele innsjekkingen og sikkerhetskontrollen for oss selv, veldig behagelig. Vi har allerede bestilt hotell for neste vinter, uansett vær så er det varmere og mindre snø på Lanzarote enn det er hjemme!

Beredskapstelefon sjømannskirken:
+ 47 95 11 91 81

 



Herlige Lanzarote

 
Fra balkongen på vårt favoritt-hotell

César Manrique sammen med sin politikervenn Pepin Ramirez var foregangsmenn for å bevare Lanzarote mest mulig naturlig slik at øya ikke skulle bli som på de andre Kanariøyene, med høyhus og turistgettoer uten å ta hensyn til stedets egenart. De to bestemte seg allerede på 50-tallet for å gjøre Lanzarote til «en av de vakreste steder på kloden, fordi øya har uendelige muligheter å by på». det sa de den gangen, og vi er så glade for at de gjorde det.

Det var vår femte tur til Puerto Del Carmen, og vi finner stadig nye sider ved denne spesielle øya. Det er også nye ting vi må lære oss om reisen , – flott system, innsjekkingen på Gardermoen! Nå har vi lært det, og køer for å sjekke inn bagasjen er omtrent borte, det er supert. Sikkerhetskontrollen blir også bedre på den måten, ikke så mye kø.
Flyturen gikk flott, det var en gang at setebelteskiltet kom på, pga turbulens, men det ble ikke så galt. Det som var litt ille, var at filmen de viste var fremdeles Mamma Mia, ehh for tredje gang, tredje flyturen med Mamma Mia. Den filmen kan sees flere ganger, ingen tvil om det, men dog, hadde vært fint om den hadde blitt skifta ut snart. Første gangen vi så den var på fly til Gran Canaria i slutten av november, så til Lanzarote i slutten av januar (2009), og nå til Lanzarote igjen (mars 2009). Noen vil vel kanskje påstå etter dette at vi reiser for ofte, og det kan jo være noe i det.
Ellers så savnet vi rundstykkene!! Erstatningen var små «sponplater», de smakte ikke godt.


Markedet i teguise


 

Søndag dro vi til markedsdag i den gamle hovedstaden Teguise. Markedet var digert, kjempedigert. Men det var litt mye for bare turister! Stort sett alle varene finnes også i bodene på Svinesund, eller på de fleste festivaler og markeder i Norge, så langt vi kunne se. Men selve livet rundt disse bodene er vel verd et besøk. Denne gamle hovedstaden, var VÅR grunn for å bli med på markedsturen, denne byen var veldig sjarmerende og hadde en hel del spesielle spisesteder og bygninger som vi skal reise tilbake til. Noen av bodene solgte også div spiselige ting fra stedet, og noen solgte lanzarotesouvenirer. Kanskje fantes der en avdeling med metervis med krydder, frukt og grønnsaker, spekeskinker og ost, vi vet ikke, markedet var veldig digert og vi rakk ikke over hele. Der fantes spredte forekomster av ost og grønnsaker, men ikke noe samlet.


Fra markedet i Teguise


På torvet ble vi positivt overrasket, en gruppe som spilte og sang kanariske melodier, og det varte ikke lenge før dansen var i gang. Herlig!! Like ved torvet lå den nydelige gamle kirken fra 1400-tallet. Det ble litt handling også, ikke mye, og dette markedet var litt spesielt, ikke noen påtrengende selgere fant vi. Vi fikk stort sett gå i fred, og vi kunne plukke på varene uten å bli overfalt. Ja dette inntrykket ble enda sterkere, at folket her på denne øya, de er annerledes enn på de andre øyene, de er beskjedne, høflige, hyggelige, blide og hjelpsomme.

Det skulle være folklore-oppvisning i et telt, og vi prøvde å komme oss inn der. Vi kom 5 min for sent og ble nektet adgang. Det som foregikk hadde vi fullt innsyn til, det var kanarisk bryting. Teltet var ikke fullt, men vi kom ikke inn fordi «forestillingen» allerede var begynt. – når er neste da, spurte vi? Neste søndag!! Ja ja, de ville vel ikke selge flere billetter da, greit nok, vi hadde fått vår forestilling på torvet.


Jameos del Agua

Den STORE turen denne gangen ble Nord-turen, turen til nordlige del av øya, med Customer Travel. Turen gikk først til grottene ganske langt i nord, disse kalles vulkanrør, og ble formet ved at ytterste del av lavastrømmen fra vulkanen Corona stivnet mens innholdet inni rant videre, da ble det dannet et rør. Overflaten – taket, kunne mange steder være tynt slik at det falt ned.


Konsertsalen med scenen helt nederst



Kongens svømmebasseng

Først dro vi til Jameos Del Agua. Denne grotten var nydelig, ikke det minste innestengt på grunn av at det var store åpne felt i taket slik at sol og lys var til stede. Der fantes restaurant, bar, dansegulv. En saltvannssjø med de bitte små albinokrabbene, videre til kongens svømmebasseng, omkranset av palmer og vakre blomster, og bak der igjen, konsertsalen!!! Det var jo egentlig den vi var kommet for å se på. Den hadde vært stengt siden 2001 pga av at det falt ned stein fra taket. Restaureringen var nå ferdig, og det blir konserter der senere i året. – den var nydelig og veldig spesiell, jo her skulle vi ha laget konsert ja!!! Det sies at denne konsertsalen er kanskje blant de mest imponerende og spektakulære konsertarenaer som finnes i verden!! Alt sammen er signert (designet) av César Manrique.

Neste stopp var den grønne grotten, (familien som brukte den først het Grønn, eller på spansk: Verde) der gikk vi ikke inn, det var en slik grotte type vanlig hvor man nesten måtte krype et par steder. Ikke krype, men i hvert fall bøye seg. Dette var et sted hvor innbyggerne gjemte seg for pirater som kom, og de gjemte seg for andre kjeltringer som kom fra Afrika. Da gruppen vår forsvant ned i hullet i bakken, masse trappetrinn ned og inn i det svarte hullet, var jeg fornøyd med avgjørelsen min, at dit skulle ikke jeg. Istedefor rusla vi rundt og satt og koste oss i solen. Landskapet der nord var grønt!!! Faktisk veldig grønt med busker og blomster overalt så langt øyet kunne se.


Palmer og korn, en vakker kombinasjon


Så av gårde til Haria, den vakreste og grønneste byen på Lanzarote er det noen som mener, De tusen palmers dal. Her også var det frodig og vakkert, med kornåkrer oppetter fjellsidene, vakre blomster og tusen palmer, minst. Det ble sagt at palmene hadde blitt plantet i årenes løp hver gang noen fikk barn. En palme for hver jente og to palmer for hver gutt. Sannheten var nok at der hadde vært en palmeplantasje en gang i tiden. Det var et uvanlig Lanzarote-syn med bølgende gule kornåkrer og palmer mot den blå himmelen.

Vi skulle ha lunsj på en liten restaurant der. Restauranten var sjarmerende og spesiell, det kan man dessverre ikke si om maten. Den smakte helt greit, det var ikke det, men jeg er jo litt opptatt av mat, og i sær lokal mat. Jeg mener å ha lest at vi skulle få canarisk mat på lunsjen, og det er det mest vanlige på slike utflukter å få smake litt av stedets spesialiteter. Okay, der fantes noen ostestriper i salaten som nok var kanarisk. Hovedmåltidet ellers var en kotelett, med brun saus, grønnsaksblanding type frossen med opprinnelse Findus eller lignende og to runde kuler med potetmos av ubestemmelig opprinnelse. Det smakte ikke vondt, men vi kunne vel i hvert fall ha fått kanaripoteter, og ferske grønnsaker.


Utenfor restauranten


I ettertid har jeg fått en fullgod forklaring på dette måltidet. Vi reiste på en tur beregnet for, og sammen med engelske og tyske turister. De engelske vil ikke ha noe annet enn den maten de spiser til vanlig, kanarisk mat er ikke noe de spør etter. Engelske barn for eksempel, griner på nesa av det meste som ikke er chips og ketsjup, så da vet vi det. Tusen takk til de norske reiseselskaper som bestiller lokal kultur i form av lokal mat til oss, på utfluktene.

Resten av turen kommer i neste blogg, det er bare å glede seg til fortsettelsen……

Skandinavisk trivelig miljø på Lanzarote, januar 2009

 


Fra toppen over havna, gangveien til Puerto Calero


 

Fjerde gang til Lanzarote og Puerto Del Carmen, vi har blitt veldig glade i denne lille øya med gresk stil og et folkeslag som er vennlige, høflige og hjelpsomme. Denne gangen var et av formålene å «kartlegge» det skandinaviske miljøet. Kunne dette være et sted å tilbringe lengre tid på hver vinter? For å være i utlendighet lengre enn tre uker, så vil vi gjerne ha et nettverk rundt oss, og vi vil bli kjent med mennesker vi kan møte og tilbringe litt tid med. Kunne det finnes her tro? I tillegg så var det jo så klart viktig å slippe unna litt vinter i Norge, om enn bare for to uker, det hjelper det også, lade batterier rett og slett.


Balkongen på vårt favoritthotell


Flyturen var med Startour, og hotell var bestilt direkte, vårt favoritthotell i Puerto Del Carmen. Hotellet «vårt» har nærhet til sjøen,det er lite og hyggelig med stor balkong, havutsikt og nærhet til gamlebyen, Det er så hyggelig der at vi tror vi skal holde navnet hemmelig heretter, ettersom de kun har 25 leiligheter!! Denne gangen fikk vi til og med leilighet med full internettdekning, hurra for dette, Skype og MSN var i flittig bruk til både Norge, Sverige og Japan. Vi hadde overføring med webcamera til Japan, så nå kommer det nok til å strømme på med turister fra Japan også!!

 

Før vi reiste ned hadde vi gjort hjemmeleksen vår og sjekket hvilke arrangementer vi kunne delta på, i skandinavisk regi. PÅ internett finnes en utrolig flott webside som heter http://www.canariposten.com Der finnes også en spalte som heter Fredagspils fra Lanzarote, og det er her vi finner alle opplysninger om alt mulig som foregår på Lanzarote. Spalten skrives av Ola Kjeldstad, og den legges ut hver lørdag.


Fredagspilsen


 

Det første vi skulle på var akkurat Fredagspilsen. Her samles skandinaver (flest norske) på  el Vergel Andaluz (NB, nå samles de på Las Vistas, april 2011) , og de samles for en prat og en pils eller en kopp kaffe, i all enkelhet. Vi fant fram til stedet og benka oss ned og vi ble veldig hyggelig mottatt. Faktisk så ble vi tilsnakket av de andre som var der og de som kom. Høres det merkelig ut? Ja i grunnen så er det merkelig at vi ikke blir «tilsnakket» over alt, men slik er ikke virkeligheten dessverre. Vi har tidligere oppsøkt andre lignende miljøer som vi har snust på, og ingen – INGEN – har verdiget oss et blikk eller snakket med oss noe mer etter innledende høflighetsfraser. Tusen takk skal dere ha, hyggelige mennesker som overvintrer på Lanzarote, i Puerto del Carmen.

Det neste på programmet var Nyttårsfesten i Nordisk forening. Denne hadde vi meldt oss på hjemmefra, og opplysningene fant vi selvfølgelig i «Fredagspils fra Lanzarote»  Festen skulle foregå i Tias, Restaurante La Casona, en kort taxitur fra Puerto del Carmen. Innholdet i festen var treretters middag med vin og kaffe/konjakk. Underholdning, allsang, utlodning og dans.
Det ble en veldig hyggelig aften, og fremdeles mange hyggelige mennesker rundt oss som ikke snudde baksiden til, tvert i mot, vi ble mottatt som gamle venner. En del av underholdningen var en barne og ungdomsgruppe som danset. Gruppen het Lanzarote Baila, og de var veldig dyktige. Hmm ikke så lett å entre dansegulvet etter disse som danset tango, Salsa og Rock. Ola Kjeldstad, som skriver spalten i Canariposten ledet det meste. Han spilte gitar og han ledet også danseavdelingen med cd-er og fine kommentarer underveis.

Siste post på vårt norske program var Skandinavisk Dansekveld som foregikk hver eneste onsdag i Montana Club, Puerto del Carmen.(NB nå er dansekveldene flyttet til Cinco Plazas , Calle Anzuelo, men det er akkurat like hyggelig og samme opplegg som før) De som vil spise middag møter kl 19.00 og de som bare vil danse kommer kl 21.00, men da var det ganske så fullt. Middagen var en enkel buffet, og det smakte veldig godt. Dansen var ledet av Ola også her, han spilte cd-er, prata, sang, danset og spilte masse «luftinstrumenter». Det var en livat gjeng dette her, og en høy stemning! Og veldig flott og variert dansemusikk . Her fikk vi nok en gang møte Lanzarote Baila, de underholdte en halv time før dansen skulle begynne. Det koster ikke noe å komme hit, ingen inngangsbillett. Utlodning har de, og det er jo bare et spennende innslag


El Ancla


Tapas for to (eller fire her da)

Vi måtte jo besøke andre steder også, både nye og steder vi hadde vært før:
Jazzie James, den hyggelig puben med «Sinatra-musikk», som ble åpnet  forrige gang vi var her, var dessverre stengt igjen. Men pytt pytt, det finnes jo så mange andre puber og spisesteder at vi rekker slett ikke over alle vi har lyst til å besøke.
Denne gangen fikk vi med oss noen få nye, og den første var El Ancla beliggende omtrent i havna i gamlebyen. Der kan vi absolutt anbefale et besøk, og i særdeleshet hvis dere har med barn. På menyen hadde de mange forskjellige pizzaer, og det som vi likte best: Tapas for 1 pers eller Tapas for to personer. Et avlangt brett med masse småretter som smakte nydelig. Vi bestilte Tapas for to + våre to tapasfavoritter i tillegg: Papas Arrugadas og Reker i hvitløksolje. Og det ble altfor mye mat!! Neste gang skal vi bestille for en pers + våre to favoritter.





Vi spiste også hos Russels, en herlig knøttliten restaurant med plass til omtrent ca 25 personer. Restauranten var veldig veldig engelsk, og Mr Russel underholdt oss innimellom med opplesning av små dikt og morsomme små historier, lest direkte fra mobilen! Maten smakte aldeles fortreffelig og opplevelsene var også overraskende og underholdende. Russels ligger i Calle Teide.

 


Bodecos


I samme gate, som for øvrig kalles for «The secret street in Puerto Del Carmen» ligger også Bodecos som er polsk/irsk. Her prøvde vi Klopsiki ( hjemmelagde kjøttboller), veldig godt. Interiøret er stilig, og bordene er av glass, så kanskje urolige barn ikke vil ha det så trivelig her som på El Ancla.


Salva og Rita


Vikinghuset må vi alltid besøke når vi er i byen, og det har vi skrevet om før.I følge innrammede avisreportasjer på veggen så er det flere som liker seg på Vikinghuset, bl a så er Yngvar Numme en fast gjest. Maten er god og her finnes både norsk og kanarisk mat. En annen ting som vi synes er morsomt er de afrikanske selgerne som kommer innom med «juggelet» sitt. De er høflige og hyggelige og forstår et NEI. Men her kan man øve seg på å prute litt, og kjøpe litt smykker til småjentene hjemme, og til seg selv også, her ble det klokke som kanskje varer i to år, men for 80 kr så er det greit nok. Armbånd og smykker har de også med seg, og det ble kjøpt litt av det også – Bare for moro! Nyheter fra Tv2 på storskjerm er fast program hver kveld. Vikinghuset vil for øvrig åpne i nytt lokale i oktober 2011, men vil fremdeles befinne seg på Avenidaen.


Trappene opp til gangveien som går til Puerto Calero
 

Det var mye byggearbeider da vi var der og et prosjekt som er ferdig i hvert fall den aller første delen er gangveien til Puerto Calero. Fra fiskehavna og torvet, og til høyre for det røde huset med restaurant, der finnes trappene som fører til gatestubben og videre til den nye biten av promenade. Nå kan vi også gå langs vannet til trappene begynner. Veien klatrer høyt opp til å begynne med,og i stedet for trapper er der en finurlig gangvei i sikk-sakk som også kan sykles på! Belønningen for strevet er toppen med en nydelig utsikt over gamlebyen, fiskehavna, Fuerteventura og Atlanterhavet. Der er satt opp flere benker og det er plantet blomstrende busker. Videre mot Puerto Calero er veien/stien av litt blandet kvalitet, men helt okay å vandre på. Et juv med trapper og gelender måtte vi forsere, men det er ikke skremmende bratt for oss som har vært på Vestlandet og lignende. Vi brukte 60 minutt på turen, spreke yngre mennesker bruker vel snaut 45 minutter.


Puerto Calero


 

Puerto Calero får mye ros i turistbrosjyrer, men??..ok, vi hadde nettopp vært i Puerto de Mogan på Gran Canaria, og det var vel dårlig gjort å sammenligne disse to. Sistnevnte har jo øvd mye lengre på å være en idyll – Calero har jo ikke den erfaringen. Der var nydelige båter, hyggelige restauranter langs havna. Noen av våre venner gikk av og til fra Puerto del Carmen til Puerto Calero før frokost, og inntok en nydeleg engelsk frokost på en av de hyggelige (og rimelige) restaurantene i havna. Sprekt gjort!! Bak restaurantene lå det en stripe med forretninger og La Coste, Gant, Armani Jeans var blant navnene vi kunne se, ja og så Helly Hansen da!! Tydelig butikker for litt mer formuende mennesker dette her.
Det går også en liten båtrute mellom Carmen og Calero, vi hadde planlagt å ta båten tilbake men pga av sterk vind så ble det taxi (som for øvrig kosta 4 euro).


Her tørker de fisk i havna i Gamlebyen

Været? Noen vil vel kalle det dårlig, fleesejakkene ble brukt hver eneste dag, og bare ben på kveldstid var egentlig ikke tingen. Men innimellom kunne vi sole oss på balkongen, og vi spiste frokost der ute hver eneste dag!!! Alternativet var jo kuldegrader og snø i Norge så, jo vi kan si at været var flott rett og slett.

Vi var ikke alene denne gangen, vi hadde flere venner som var i Puerto del Carmen disse to ukene som vi var der. På samme hotell som oss bodde våre gamle naboer hjemmefra. De kom før oss, og reiste hjem med barn og barnebarn da vi hadde vært der i to dager. Etter tre dager i Norge så fant våre venner billige flybilletter med Startour og kom fluksens tilbake, det var ikke verst!! Da fikk vi en uke sammen hvor vi bl annet koste oss også med hjemmelaget mat!

Vel hjemme på Gardermoen og med neste dags vær som førte til at Gardermoen stengte, da lengta vi veldig tilbake!! En halv meter snø på en dag og en natt,  jo da, vi bestilte nye billetter  og  23. mars 2009 reiste vi til Lanzarote igjen.



Neste vinter

Jeg satt ute i solveggen, og det var så deilig å kjenne sola varme i ansiktet.  Snart er det sommer, vi kan skrive 20. april i dag.  Sommeren i Norge er det beste, absolutt.  Ikke noe Sydenturer her i gården om sommeren nei.  Men derimot om vinteren….

Jeg satt der ute i solveggen og tenkte at JA, slik vil jeg ha det til vinteren også!  Da skal det bli minst fire uker på Lanzarote.  Jeg har funnet billige flybilletter, 2100 tur/retur.  Nå venter jeg på svar fra hotellet om vi får akkurat den leiligheten vi vil ha.  Hvis vi skal være der i fire uker, så er det best om vi får bo et sted hvor vi trives.  Det vil si at vi er ganske storforlangende, vi vil ha både soloppgang og solnedgang fra balkongen.  Vi vil ha solsenger sånn cirka i umiddelbar nærhet, og vi vil ha havutsikt.  Yesss!!  Helst vil vi ha internett også, men de leilighetene var opptatt.  Her må vi gå noen skritt, men det klarer vi vel.

Fire uker i Syden, så lenge har vi aldri vært der.  Jeg har tenkt igjennom, hva gjør vi her hjemme om vinteren?  Er det noe vi gjør her som vi ikke kan gjøre der?  Det eneste er å måke snø, ha ha ha.  Det tror jeg gubben veldig gjerne vil slippe.  Fyre i ovnen gjør vi ikke hjemme , vi har varmegjenvinningsanlegg som styrer og ordner seg selv.

Ellers så kan vi høre på musikk, gå tur, gå på konserter og andre tilstelninger, reise på turer, lese bøker, jobbe på pc med diverse prosjekter, drive med håndarbeider, handle, lage mat, sole oss, bade .  Vi kan gå ut og spise av og til, og vi kommer oss fint rundt omking med taxi som er ganske mye billigere der enn hjemme.   Det med bøker tenkte jeg først var litt vanskelig, vi kan jo ikke dra med oss en koffert med bøker.  Sjømannskirken har bibiliotek tror jeg, så da er det løst!.  Ja og så skal vi selvfølgelig kjøpe julegaver, det får vi jo god tid til der nede.  Det skal vel bli herlig?   Kanskje vi tar fire uker etter jul også, hvis vi trives.  Her hjemme om vinteren kommer jeg meg omtrent ikke ut i det hele tatt, det blir¨å sitte inne i flere måneder, og det er ikke akkurat sunt.

Nå venter jeg bare på svar, så skal jeg hive meg rundt og bestille flybillettene!

Hospiten Lanzarote, komler, karneval og hjemreise

 
Fysioterapauter og aktivitetsledere underholder

 

Torsdag var som de fleste dager hadde vært her, morgentrim og fysiotime.  Denne gangen gikk ikke fysiotimen så bra?..Jeg fikk så skrekkelig vondt i ribbein på min høyre side, skulle nesten tro at det var brist i det.  På grunn av skjevheten i min venstre side så skulle jeg ligge på en «håndklerull», under min høyre side hos fysioterapauten, og det gjorde forferdelig vondt så¨hun tok det vekk igjen.  Men en eller annen skade må ha skjedd, kanskje jeg datt rett ned på den harde rullen for det smertet noe skrekkelig!!  Med benskjørhet så skal det kanskje ikke mere til enn det!   Sånn uflaks da?.

 


Strandpromenaden

 

Etter lunsj tok vi taxi til Los Cocoteros, et hotell nede ved strandpromenaden.  Etterpå gikk vi litt rundt i butikker, langs strandpromenaden, en øl og akevitt på Vikinghuset og så med taxi tilbake.  Vi hadde på forhånd bestemt oss for å spise på Vikinghuset om kvelden.  Der var det smekkfullt, raspeball på menyen, veldig godt, med masse salt sauekjøtt.  Det eneste som var plagsomt var smerter i min høyre side..

 


Vikinghuset

 

 


Raspeball på Lanzarotevis

 

Natta gikk fint den, jeg fant en liggestilling som var fin og hadde omtrent ingen plager.  Etter frokost var det morgentrim, og da satt det faktisk flere og røkte i ytterkanten av de trimmende! Det var vel egentlig røykeforbud i dette området under trimmen, men røykerne var vel ikke på det møtet hvor dette ble opplyst.  Jeg kunne ikke se noen plakater heller om røykeforbud, men det er jo litt rart da, på en helseinstitusjon?  Så var det fysioøvelser i behandlingsbassenget.  Men der er for lite garderober!  Jeg måtte bare gå tilbake til hybelen med våte badeklær og badekåpe.  Garderobe og dusj var opptatt hele tiden.  Det er bare en av hver, et stk dusj og et stk garderobe..

 

Fredager har Casas Heddy alltid litt kanariske retter på lunsjmenyen, herlige kanaripoteter, nam nam. 

De siste dagene her var det veldig kaldt.  På kveldstid ble det å sitte inne med stearinlys og vi har dradd fram vifteovnene som sto i skapet.  Gubben måtte hente rullestol til meg , for å kjøre meg til middagen.  Jeg hadde store smerter og dårlig pust. 

 


Venterommmet på Hospiten Lanzarote, som venterom pleier å være….

Lørdag etter frokost dro jeg til sykestuen for om mulig å  få noe sterkere smertestillende enn paracet.  Sykepleier snakket med legen, som igjen bestemte at jeg skulle til sykehuset for røntgen.  Hospiten Lanzarote  het sykehuset.  Vi dro dit i taxi, var ikke lang vei.  Måtte vente over en time før jeg kom inn.  En danske var oversetter, og legen spurte om alt mulig.  I røntgen fikk røntgenmannen en smule panikk,» it is not normal!!  Det gjentok han flere ganger.  Jeg fikk da fortalt ham at jeg hadde bare en lunge, på min venstre side var det tomt!!

 

Ok, det var intet feil med mine ribbein, ikke noe brudd.(sa de)  Legen skrev ut resept på «paracet » ha ha, det hjalp jo ikke stort.  En muskelbrist var det visst, veldig veldig vondt.  Det kostet ikke noe, jeg viste fram kun passet og forsikringskortet fra Gjensidige Foriskring.  Kortet fra NAV/Helfo ville de ikke se på en gang. Jeg måtte ty til på min søsters paralgin forte.  Jeg fikk også to av sykepleieren,  på eget ansvar, til hjemreisen.

 


På karnaeval, her var det like før noen ble «truffet»

Senere på lørdagskvelden her var det karneval.  Vi to damene i vårt selskap var utkledd, men disse gubbene er kjedelige gitt?..Maten og festen var ute på terassen.  Fysioterapautene og aktivitetslederne  underholdt med et fantastisk nummer og flotte kostymer.  Der var også et orkester som spilte , og alle musikerne var utkledde men det hjalp ikke stort,  Det var ingen karnevalsmusikk eller karnevalsrytmer som gav noen stemning av karneval dessverre, det syntes jeg som har opplevd det ordentlige karnevalet i Puerto Del Carmen!

 

Jeg hadde forresten så mye smerter at jeg holdt nesten ikke ut til maten var ferdig engang.  Natta var også smertefull, og jeg var full av angst for å få pakket og kommet oss hjem.

 

Mandagsmorgen kom med frokost og klarkjøring av bagasjen og håndbagasjen.  Vi kledde på oss stillongs og bestemte oss for å være innendørs resten av dagen.  Det var en stille krok på biblioteket, med gode stoler, og der satt vi og leste til omtrent lunsj. 

 

De fleste av de ansatte møtte da bussen skulle gå, for å vinke farvel.  Hyggelig det.  Det er kort vei til flyplassen, og der sto rullestolene oppstilt og det var bare å dumpe nedi.  Der fantes en ledsager til hver stol, nesten, noen kunne kjøre to stoler.  Men uansett, et flott opplegg.  Vi kom først inn i flyet, og ledsageren fulgte oss omtrent til flysetet for å hjelpe med bagasjen.  Flyturen var behagelig, ikke noe turbulens.  Mannskapet om bord var herlige mennesker, hyggelige og hjelpsomme hele tiden.  Merkelig og forunderlig, jeg hadde overhodet ingen smerter i ribbeina under flyturen!!  Jeg må vel tilstå at jeg hadde lange «samtaler»  med mine «hjelpere» som finnes der ute, der oppe, her nede og overalt.  Tusen takk for hjelpen.  Smertene kom boms tilbake da vi vel og vakkert var hjemme!

 

 Men SÅ kom vi til Gardermoen og der var det kaos.  Vel sto alle rullestolene oppstilt utenfor flydøren, men der var veldig lite mennesker til å håndtere dette.  Vi ble kjørt til heisdøren, og to og to stoler ble sendt  ned i heisen til en som tok i mot og dro oss ut.  Der overtok to andre personer som kjørte oss inn til bagasjebåndet og forlot oss der.

Så der satt vi da, og så på at bagasjen seilte forbi.  Der var to jenter som  jobba som bare det, men de var jo altfor få!  Jeg hadde med meg min mann, og han plukka jo selvfølgelig ned vår bagasje som ble lagt på tralle.  Han klarte også å kjøre både tralla og rullestolen samtidig ut til dem som venta på oss der ute.  Men det satt igjen noen fortvilede og skrøpelige damer i rullestol ved bagasjebåndet da vi dro.   Vi får vel håpe og tro at de fikk hjelp etter hvert!

 

Vår første tur til Casas Heddy var over, og her var det mest plusser, men også noen minuser, hvorav de fleste er nevnt.  Det blir nok en oppsummering og en direktemail til Casas Heddy etter hvert.  Jeg havna omtrent direkte på sykehus etter hjemkomsten, var hjemme i halvannet døgn før jeg havna på sykehus med brukket ribbein og lungebetennelse!  Jo da, røntgen her i Norge viste at ribbeinet var brukket, og Kols, lungebetennelse og brukket ribbein er en svært dårlig kombinasjon, når man da også har kun en lunge så er det ekstra ille..  Hvor lungebetennelsen kom fra?  Ja si det, jeg hadde jo det magedraget med røyk fra skorsteinspipa, sigarettrøyking med gratis inhalering for morgentrimmerne, en meget kald spasertur fra behandlingsbassenget og en lang flytur hjem. Ikke godt å vite hvor sånt kommer fra?..  Kanskje jeg bør holde meg hjemme heretter?

 

Gåturer på Lanzarote


Fra høyden over Gamlebyen i Puerto del Carmen, vi er på vei nedover fra Casas Heddy

Lanzarote er en øy som egner seg ypperlig for gåturer.  Akkurat denne gangen så blir det ikke akkurat så mange kilometer på oss, grunnet sykdom, men vi prøver å få gått så langt og lenge som det er mulig.


Hjertelig gjensyn på Agua marina, vårt yndlingshotell på Lanzarote


Utsikten fra balkongen på Agua Marina


Porten inn til Agua Marina,

En fin tur hadde vi her om dagen, vi gikk fra Casas Heddy som ligger øverst oppe over Gamlebyen i Puerto Del Carmen.  Turen endte nede i fiskehavna, og da hadde vi også vært innom vårt yndlingshotell Agua Marina og prøvd de nye trappene ned til ny gangvei langs havna på motsatt side av moloen.  Der var det virkelig blitt fornyet og vakkert.  Det kan vel hende at beboerne langs sjøen ikke er fullt så glad for gangveien som vi er.  For noen år siden hadde de nederste husene hele området for seg selv.

 
Den nye gangveien til fiskehavna


Og der oppe, med blå karmer, ligger Agua Marina


Husene langs sjøkanten har fått folk tett innpå seg her

Denne gangveien går fra Puerto Del Carmen og helt til Puerto Calero, for de som er ordentlig spreke.
Det røde huset i Gamlebyen var i drift igjen, fin restaurant med utsikt over havn og båter.  Forrige gangen vi var her var det stengt.  Her tok vi en velfortjent pause med reker og kanaripoteter, og hvitvin før vi tok taxi tilbake til Casas Heddy.


Restauranten i det røde huset nede i havna

Helse, velvære og piperøyk på Casas Heddy

 


Utendørsbassenget holder 28 grader

Her på Casas Hedy er det sykestue med fast åpningstid hver dag.  Sykepleierne er er hele døgnet, og vi ser dem løpe både hit og dit.  Det ser ut som om at hvis noen har hjemmesykepleie hjemme i Norge, så har de det her også!.  Jeg hadde vondt i ryggen, besøkte sykepleier og klagde min nød over smertene bak i skulderbladet.  Hun rådet meg til å prøve med jevnlig paracet-doser i løpet av dagen, og kanskje om natta også hvis jeg våknet av smertene.  Hun målte blodtrykket mitt, og tok kopi av medisinliste og alle mine diagnoser!  Ellers så skulle hun også snakke med fysioterapauten.  Senere samme dag hadde jeg time hos fysioterapaut Alycia, og hun gjorde underverker!  Hun masserte og knadde på muskler og det gjorde skikkelig vondt.  Jeg måtte hmm nevne det at jeg var benskjør, var redd for at ribbeina skulle  knekke, he he, men det gjorde de selvfølgelig ikke.  Og smertene?  Jeg sov hele natten til den lyse morgen og hadde ikke vondt i det hele tatt.  Tusen takk, godt jobba Alycia!

 
Treningssalen, med veiledning fra fysioterapauter

 

Det er travle dager her, starter med frokost, så kan man velge og vrake blant velvære og aktiviteter.  En dag hadde jeg fotpleie med fotmassasje.  Damen som stod for det heter Eivor og driver kombinert frisørsalong og fotpleie her på Casas Heddy.  Deretter var det fysiotime, med egentrening.  Utrolig hvor mange muskler i kroppen min som har dovnet bort, eller stivnet!    

Senere på dagen var det en times avspenning, med nye metoder!  Ganske mye ukjent der, som sikkert har god virkning.  Gubben fikk massasje mens søster og jeg var på avspenning.  Han beskrev det etterpå som: «jeg har aldri fått så mye juling noen gang før». Litt soling ble det også, en av dagene ble jeg solbrent i venstre halvdel av ansiktet.  Slik blir det når man sitter ute i solen og glemmer seg bort! 

 

 
Eivor med frisørsalong og fotpleie

 Ellers, det blir mange skritt fra rommet og til matsalen, og for å komme til fysioterapauter, massasje, behandlingsbasseng og trimrom så må vi gå på «Bedringens vei»  det må vel ha god virkning? Vi har også prøvd behandlingsbassenget som holder 35 grader.  Det er helt nydelig for slitne muskler!  Jeg hadde blitt advart om litt ubehag når trykket i lungen og tomrommet skulle «utjevnes».  Jeg tok det sakte, og det gikk kjempefint!  Blir nok bare en vane det der.  Hele kroppen ble gjennomvarm.  Skulle vel nesten ikke tro at det var nødvendig her da, det er godt og varmt i solen, men kroppen ble liksom varm innenfra, og det er noe helt annet.

I morgen har jeg planer om å prøve meg på bassengtrim, i tillegg til morgentrimmen og fysiotimen.

 


Behandlingsbassenget innendørs, 35 grader

To dager på rad nå har vi gått fra Casas Heddy og ned til fiskehavna.  Det gikk helt utmerket, det er jo nedoverbakke hele veien.  I følge skrittelleren min så ble det over 5000 skritt og omtrent 3 km til sammen for hele dagen, og det er jeg stolt over!  Det høres kanskje ikke så mye ut for «normale» mennesker, men for ei som har sittet i sofaen og gått fram og tilbake i stua i omtrent et år, så er det ganske mye. Vi tar alltid taxi oppover igjen, det blir for tøft å gå opp alle bakkene. 

 

I kveld var det en  fin avslutning etter middag på terrassen, dvs den kunne ha vært fin!  Der var flamenco-dansere, skikkelig dyktige var de, men dessverre så hadde noen fyrt i  peisen i naborommet, i peisestua.  Der var det sikkert veldig hyggelig og varmt, men ute så kom røyken i vindkastene fra pipa og la seg under taket på terrassen.  Jeg kjente det jo da vi ankom for å spise middag, jeg fikk noen skikkelige magadrag av den røyken på vei inn.  I Norge kan jeg omtrent ikke være ute om vinteren, akkurat pga av røyk fra piper og eksos fra biler.  På Lanzarote pleier jeg å være så lykkelig fordi her er det ingen som fyrer i ovnen.  Men i kveld falt det litt i grus dessverre.  Jeg måtte trekke inn til «hybelen» istedefor å sitte på terrassen og nyte flamenco-danserne.  Men men, Casas Heddy er ikke et sted spesielt for lungesyke, men for mange andre sykdommer, så jeg burde vel ikke klage???.Døra til sykestua stod åpen, og jeg klagde min nød, huff da det skulle jeg vel ikke ha gjort, det var vel sikkert hyggelig for de frosne sjeler som koste seg ved peisen i kveld.  Det har blåst fælt her i dag, og dermed ble det vel litt kaldt og guffent innendørs, for noen.

I morgen er det en ny dag!