Herlige båter på Malta. og alle har øyne i baugen.
Utflukter med guide er ganske nødvendig for oss på et nytt sted, og vi meldte oss på tur til bl a Den gamle hovedstaden Mdina. Det var frammøte en morgen kl 08.30 og «bussen» var en skranglete minibuss uten fjæring og det var ganske mye eksos inn bussen. Det ble en strevsom tur, jeg satt med hatten foran munn og nese for å unngå å puste inn all eksosen. Det ble forresten fortalt at veiene her på Malta var i dårlig forfatning enkelte steder. De hadde hatt besøk av dronning Elisabeth fra Storbritannia, og da var alle veistykkene hun skulle kjøres på blitt oppgradert, men ikke noen andre veier. De var hullete og fæle som «vår» vei ut mot Rambla Bay Resort.
Vi ble fraktet til Valletta hvor den ordentlige store bussen venta på oss. Guiden var en maltesisk dame som var gift med en nordmann. Hun var veldig dyktig og fikk formidlet mye kunnskap om Malta.
Fra San Antons hage
Vi besøkte først San Antons hage, en utrolig flott park vil jeg nå kalle det. Mdina den stille byen uten biler og med bare hestedrosjer, det var neste post på programmet. Der lå gatene i bue slik at det var umulig å skyte langt med pil og bue, eller andre skytevåpen. Bygningene var gule, som de fleste bygningene her på Malta, av gulaktig stein. Dette er en av verdens best bevarte middelalderbyer og ligner for så vidt også veldig på mange andre «gamlebyer» vi har sett i middelhavslandene. I følge oppslagsverkene så bor det 400 mennesker i denne byen. Fra muren var det en strålende utsikt over Malta, omtrent fra nord til helt sør.
Men hvor er alle de 400 som bor her?
Aha de som bor her går i dekning når denne gjenge med turister strømmer gjennom gatene!
Vi besøkte også Maltas høyeste punkt ved Dingli Cliff. Der var det en flott utsikt over havet og vestkysten av øya.
Flott utsikt, mot øya der peppern gror
Neste post var å besøke katakomber i Rabat. Guiden fortalte at alle hus hadde sin egen katakombe, de døde ble lagt ned der i kjelleren og etter ett år var de «borte». Jeg oppfattet ikke helt om bena (skjelettet)ble liggende igjen og hva de eventuelt gjorde med det. Der nede, ved siden av gropene for de døde, fantes det også et rundt bord av sten hvor de etterlatte spiste og drakk, dette hadde utartet seg så voldsomt med fyll at det var blitt slutt med den tradisjonen. Ganske heftig bruk av krydret mat gjorde at lukten der nede ikke ble så overveldende for dem som skulle følge sine døde den første tiden.
Fra katakomben vi var i
Mye fin pynt på husveggene
Vi spiste lunsj i Rabat, ikke i katakombene (!!) men i et gammelt adelshus like ved grotten hvor Paulus oppholdt seg i 3 mnd, det ble tid til å besøke også den. Som vanlig på slike turer så besøkte vi et håndverkssenter, ved Ta Qali. Der fikk vi se glassblåsing, filigransarbeid og vi kunne handle masse suvenirer. Det som er spesielt her på Malta som vi kan kjøpe med oss hjem sies å være kniplinger, håndblåst glass, strikkede gensere, honning og kapers, og filigransarbeider.
En av «bodene» på håndverksenteret
Et nydelig filigransarbeid
Mirakelkirken Mosta
Siste stopp var mirakelkirken Mosta der en bombe falt ned gjennom kuppelen 9. april 1942. Den landet på gulvet, eksploderte ikke og ingen ble skadet. Den har verdens tredje største kuppel og er veldig imponerende og vakker.
Kirken var nydelig med sterke klare farger og flotte malerier, og masse friske blomster overalt innendørs.
Modell av bomben som falt
Det var en veldig pen og lys kirke dette her
Guiden var som sagt fra Malta, og gift med en nordmann. Underveis mellom de forskjellige stedene vi skulle til så fortalte hun en hel masse om dagliglivet på Malta, om barn og skoler, og om skoleuniform og fotballkamper. Slike guider er unike, mener nå jeg!!
Eljosreiser 