Hva gikk galt?

 

Vi hadde et aldri så lite valgspråk i forberedelsene til turen:  

TA GLEDENE PÅ FORSKUDD SÅ HAR DU DET ARTIG TO GANGER.

Oppsummeringen, og alle innleggene fra de forskjellige stedene vi har vært har gitt oss gledene atter en gang, så vi har hatt det artig minst tre ganger!   Det var mye planlegging på forhånd med turen.  Mye program som skulle på plass og avtaler ordnes.  Hotell skulle bestilles og det skulle ikke være så langt å kjøre hver dag.  Det gikk jo aldeles strålende selv om vi kom oss avgårde fire dager etter planen.

Vi opplevde mye, og vi er fremdeles venner.  Ikke verst bare det.  Reiseklubben Artigreiser må jo leve opp til navnet sitt.  Vi hadde vel både morsomme og mindre morsomme hendelser.  Jeg kan jo begynne med de mindre morsomme…….

Bildet er hentet fra nyttig.net
Sinte folk, sinte hunder og facebook

Så sint var vel ikke den hunden vi møtte på turen vår, og så sint var vel heller ikke de som slettet oss på fjesboka,  håper jeg……Men den hunden vi møtte var heller ikke noe særlig blid og ønsket ikke velkommen til gards.  Kanskje var det det at noen fortalte om denne bikkja som ønsket velkommen, eller at den ikke ønsket oss velkommen ! Eller kanskje det var det at vi dro på kaffebesøk til noen som noen var uvenner med, eller kanskje var det det at et innlegg på arrangementsiden ble slettet fordi det  kom med feilaktige beskyldninger til feil personer, eller kanskje var det fordi man argumenterte med den fornærmede som egentlig var den som fornærmet.  Hmmmm mange feller å gå i………

Det er alltid trist å miste venner.  Det er spesielt trist når man ikke riktig forstår hvorfor. 

Jeg har mistet to venner på denne turen, uvisst av hvilken årsak. Dvs den ene aner  jeg vel , som admin slettet jeg et innlegg på arrangementssiden vedrørende Slektstreffet vi hadde. Jeg  skrev deretter en personlig melding til vedkommende hvor jeg sa ifra hvorfor jeg hadde slettet innlegget.  Det var jo selvfølgelig ikke populært,  man skal ikke tråkke noen på tærne nemlig.  Nå var det jo  mine tær også som ble tråkket på, det var jo derfor jeg tok fatt i hendelsen.  

Jeg kommer alltid til å slette usaklige innlegg som admin selv om jeg mister facebookvenner av den grunn., Men jeg tror det skal gå ganske langt før jeg selv begynner med demonstrasjoner som å slette venner på facebook.  Og her ble sannelig hele min store familie slettet, søsken, barn, barnebarn, søskenbarn osv.  Så til alle dere i familien, beklager så mye, det er min skyld at dere har blitt slettet!! 

 

Blogglisten

En sørgelig sak dette her også:  To dager har jeg vært på Blogglistens topp, for Reiser.  Min reiseblogg har vært den som hadde flest visninger i hele Norge!!  Og det var de to dagene da jeg hadde lagt ut negative innlegg med negativ tittel.  Mitt negative innlegg om fru Haugans Hotell hadde nesten 6000 (!!) visninger på en dag.  Derfor føk jeg jo så klart til topps.  To dager etterpå skrev jeg negativt om Meyergården og havnet på toppen igjen.  Alle de andre fine innleggene, vakre og positive, nei da, ingen topp-plassering på dem akkurat.  Er det ikke sørgelig at det er det negative som fengsler og samler lesere?  Det er jo slik med avisinnlegg også, den negative overskriften trekker til seg lesere.  Hyggelige ting er ikke så populære, det trekker ikke til seg lesere.

 

Handicap-rom

Jeg hadde bestilt handicap-rom på alle hoteller, men det hadde blitt borte underveis hos de fleste.  Unntaket var i Stjørdal, der var det notert og jeg fikk det jeg forventet.  Alle andre steder fikk jeg problemer.  Til og med på Fru Haugans hotell som faktisk gav meg et tilpasset rom ble det problemer, noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg.  Lærdommen her er jo å snakke om dette når man sjekker inn.  De fleste stedene hadde de oversett min bestilling angående dette.  Jeg trodde alt var i orden og oppdaget det ikke før jeg var på rommet og ganske så utslitt bare av å komme meg dit.  Da er det ikke fristende å hale med seg bagasjen og begynne på nytt igjen.

Avbestillingsfrist

Avbestillingsfrist, det lønner seg å holde øye med den.  Ihvertfall når man er blitt så gamle som oss og feiler litt her og der.  På vår tur ble to av tre syke og kunne ikke reise som planlagt.  Da var det veldig fint å ha kontroll på den fristen slik at vi slapp å betale for de rommene vi ikke brukte.  Det er stor variasjon på den fristen, noen hoteller har frist dagen før, men et av dem hadde faktisk samme dag før kl 1800.  Nå skal vi til Frankrike, og på det hotellet er fristen hele tre dager. 

Verktøy

De fleste overnattinger ble bestilt på booking.com, men det ble også bestilt ved å bestille direkte på hotellets nettside.  Ofte så er alt opptatt på booking.com men så viser det seg at de har ledige rom likevel.  Det er vel kanskje bare en viss mengde rom som blir lagt ut.  Ellers så ble det brukt Gule sider og Kjørerute.  Her ble det funnet ut avstander i både tid og kilometer.  Veldig viktig å forholde seg til når man skal ta hensyn til kroppens krav om hvile, he he. 

Det hendt jo at det kanskje ble korte kjøredager, men sånn må det være når en av deltakerne er kronisk syk og en deltaker er rekonvalesent.  Jeg hadde dager da jeg bare måtte legge meg, jeg nærmest besvimte og sov et par timer.  Sånn er det bare og når jeg tar hensyn til det så går alt veldig bra……

Hvilket hotell likte jeg best og dårligst?

Ingen tvil om hvor jeg likte meg best, det var på Selbusjøen Hotell og gjestegård.  Der ble man varm i sjelen og alt falt til ro, merkelig det der.  Træna Rorbuferie ligger også høyt, men det var vel helst omgivelsene og naturen som påvirket.  Det verste var den røde løperen på Fru Haugans Hotell i Mosjøen og frokostsalen på Meyergården i Mo i Rana.  Du får bla tilbake til innleggene og lese på nytt.  Ettersom alt annet var fint på Haugans så blir det nok Meyergården i bunn.

Rakk vi alt som var planlagt?

Nei vi gjorde ikke det, vi rakk ikke Laksfors.  Det var synd, men det kan vi ta neste gang.  Overnattingen på Tretten rakk vi jo heller ikke, men vi var innom og sjekket hvordan der så ut.  Vi rakk heller ikke tre-fire dager på Trofors, og det var jo også synd, men sykdom kan man ikke gjøre noe med.  Det var jo likevel veldig mye av det planlagte som ble som planlagt, og det var strålende.  

Og det stedet som gjorde mest inntrykk det var Træna, for et sted, for et folk, for en natur, og for noen eventyrlige og magiske fjelltopper………

 

HER kan du finne alle innleggene fra Nordlandsturen vår:

Og så er det bare å vente til neste tur, til Cannes, det blir nok en fin tur det også.

Reklame

Røros og Tynset

Jaa vi hadde håpet på å møte rein og det gjorde vi.  De oppførte seg eksemplarisk i trafikken, og det gjorde vi også.

Vi kjørte fra Stjørdal til Tynset via Selbu og Røros.Denne ruten er «bare» 32 km lengre enn den vanlige via Berkåk .  Det var vel både Selbu og Røros som fristet oss, og møtet med reinsdyr. Vi hadde hørt om flere som hadde truffet reinflokker, heldigvis ikke bokstavelig talt.

Det ble en lang lunsjstopp på Røros. Dette er en flott by, vi har vært her før noen ganger.  Til og med på korpstur har jeg vært, og da ble det spilt konsert nede i gruven.  Det var også litt av en opplevelse.

Utsikt oppover gaten til kirken som ligger der oppe et sted

Fine gamle hus her, ja jeg og hus vet dere, må jo bare ta bilde av dem, bilde av de husene som skiller seg litt ut

 

Vi kom da omsider til Tynset. Dette var ikke det helt store av opplevelser med overnatting.  Men…..vi hadde bestilt rom og har hørt etterpå at hyttene var utrolig fine og praktiske.  Det kan vi jo se i ettertid på bildene fra nettsiden deres så vi gjorde nok et dårlig valg med å bestille rom.. Det var fullt mulig å bestille hytter MED sengetøy og vask.  

Fine hytter, og som våre bekjente fortalte så var det helt ok å være handicapped i noen av disse hyttene.  Bildene på nettsiden viser at de er både praktiske og pene.

Rommet mitt, ja ja, ikke lett den trappa der, ikke for noen.  Det var noe galt med avstanden mellom trinnene.  Trappa går forresten opp til badet.

M

Men rommet og senga var helt fin, jeg la meg ned og sov i flere timer, fullstendig utmattet.  Av hva da?  

Vet ikke, men det er sånn det blir av og til, og da er det godt å ha anledningen til å bare ramle ned i senga og sove.  

I gangen utenfor rommene fantes det kaffe og te som vi bare kunne forsyne oss av.

Men ja hmm tja dette er trappa ned til frokostrommet.  Det hadde ikke vært så enkelt med rullestol her.  Det var vanskelig nok med dårlige knær ned og dårlig pust opp.  Fantes det en inngang for rullestoler tro? Jeg kunne ikke se noen

.

Men der fantes jo dusj og toalett for handicap!!!  Så det kan jo ikke akkurat være et ukjent begrep her til tross for trapper både her og der…..

Resepsjonen.  Ser ut som om det var rom til venstre her også.

Vi fant da et shoppingsenter her på Tynset hvor vi til og med handlet.., og spiste middag.

…

Herlig, tenke seg til en høyblokk og verdens største spark.  Jeg vet ikke om det er verdens største, men den er stor ihvertfall.  Og så stilig med en «høyblokk» her.  Kombinert rådhus og kulturhus. Jeg var litt i tvil om hvilket bilde som skulle få være «åpningsbildet», Reinsdyr eller rådhus.  Det ble dyrene som vant, men Rådhuset og sparken var også veldig aktuelle.

Så er det strake veien hjem til Sørumsand.  Dette er vel omtrent Rena i Østerdalen, og det er mye fine veier her i landet.  Ikke noe å klage på.  Jeg tror de svingete og hullete veiene er omtrent borte, ihvertfall strekningen Sørum – Mo i Rana.  Jeg husker noen år siden da vi måtte stoppe ved Snåsavannet for å hvile oss etter mange mil med dårlig vei.

Nå gjenstår bare innlegget med oppsummering av turen, og det finner du nok HER etterhvert.

Neste planlagte tur går til Frankrike og jeg håper at jeg fremdeles er frisk nok til å være med.  Da skal det nok bli reisebrev derifra også.

HER kan du finne info om Tynset Rom & Camping.  Det var nok mye bedre der enn vi var klar over, det var nok dårlig sjekket på forhånd.

og HER finner du innlegget mitt fra Røros i 2012.

 

Selbusjøen Hotell & Gjestegård, trivelig……..

Her fant vi det meste av det vi ville ha.  Atmosfære, hyggelig betjening, fine rom, lekker frokost, kjempebra  middag. fine salonger, gamle vegger og ikke minst SELBU.  Alt min glede over alt dette  kan vel være fordi jeg er hekta på selbumønsteret, i strikketøy vel og merke

  Litt om hotellet, klippet fra deres nettsted:

 Selbusjøen Hotell og Gjestegård – Fra handelssted til hotell

 Handelsmann Fredrik Birch var født i Trondheim i 1826, men kom 24 år gammel til Selbu i 1850. Der kjøpte han  eiendommen Haverneset av Thomas Nielsen Bell og etablerte Selbus første landhandleri. Birch var en driftig kar  og utvidet snart virksomheten med bakeri, postkontor og produksjon og salg av kvernsteiner fra et brudd som ble  kalt Kvittyten ved Kvernfjellvatna. Gårdsdriften ble dessuten ivaretatt på fremragende vis.

I 1898 overtok sønnen Paul Birch. Han nedla etter en tid kvernsteinsdriften og tilbød inspeksjonsstua ved bruddet til Trondhjems Turistforening som turisthytte. Den øvrige virksomheten drev han til 1915, men solgte da eiendommen til Selbu Turberkuloseforening, som ønsket å etablere et tuberkulosesanatorium på Haverneset. Etter at sanatoriet ble nedlagt i 1955 ble eiendommen tatt i bruk som aldershjem og helsesenter frem til 1987. Da hadde kommunen bygget nytt helsesenter i Selbu sentrum, og eiendommen ble overtatt av hotellekteparet
Toril og Arild Øien som etablerte Selbusjøen Hotell og Gjestegård.

Hotellet ligger vakkert plassert ved Selbusjøen.

Det var laaangt å gå til rommene, ihvertfall for meg som er litt dårlig til akkurat det med å gå i lange korridorer
 

Korridorer med stoler det er veldig praktisk, det liker jeg.

Nydelige rom, masse puter, god søvn.  Og så var det slik, det fikk vi oppklart etterhvert, de hadde oversett at jeg hadde bestilt handicaprom, eller nær heis.  Vi hadde fått rommene med finest og best utsikt.  Ja sånn kan det bli når noen bare vil gjøre det beste.  Den hyggelige damen i resepsjonen var veldig lei seg da dette ble oppdaget morgenen etter, da jeg skulle betale.

Se på dette da, Stramaibroderier av gammel årgang, pent og pyntelig er det vakkert på toalettet, handicaptoalettet.  Det var vel en ide med de gamle broderien våre?  Heng dem på toalettet!!

Menyen her var spesiell, og dette er:  Smørstekt fjellfisk fra Selbusjøen med potetmos, gulerøtter og rømmesaus. Kan absolutt anbefales

Reiseklubben Artigreiser slår til med et møte før det er leggetid.  Møtet ble holdt i en av de hyggelige salongene på hotellet.

Innbydende og hyggelig
 

Ja det var her vi hadde møte, fint gammelt bord….og jeg tror det er noen kongelige som henger der på veggen.

Enda en fin krok på hotellet…

De Historiske er en unik medlemsorganisasjon som består av mange av Norges mest sjarmerende hotell og spiseteder.  Det er 53 hoteller, 19 spisesteder og 1 båt som er medlem av gruppen.  

Selbusjøen Hotell er medlem av De Historiske hotell og spisesteder.  For å få tildelt en slik tittel kreves det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der historiefortelling danner rammen for opplevelsene innen overnatting og gastronomi.

Utsøkte matretter og årgangsviner, vakker kunst og kultur, design og utsmykking basert på lange tradisjoner og historie, herskapelig behandling, spennende historiefortellinger, en romantisk stemning og mye mer kan oppleves uten å måtte forlate hotellene. Golf, kanefart, skiløyper, fjorder, fosser, fiske, jakt, båtliv, fjelltopper, museer, shopping, ridning, vandreturer og mye mer kan du oppleve rett utenfor våre dører, hvis det skulle friste.

Hotellene representerer mye mer enn en god hotellseng og et godt måltid, først og fremst representerer de et mangfold av opplevelser, både innvendig så vel som utvendig.

Frokostbord er dekket, lekkert det også

Mer frokost

Salongen/spisesalen.  Her var det hyggelig.  Jeg gremmes fremdeles når jeg tenker på «salen» vi fikk sitte i på Meyergården for å spise vår frokost.  Den var forferdelig.  Her var det hyggelig og godt å sitte.

I Selbu finner man også Norsk Radio og Fjernsynsmuseum.  Den største private samlingen av radio og fjernsynsapparat i Europa. Beliggenheten er i naturskjønne Sjøbygda. Her presenteres Norsk Radio og tv historie fra 1890 til 1980, alt samlet på et sted. Man kan  ta MS Jøvra fra Selbusjøen Hotell og Gjestegård til Norsk Radio og Fjernsynsmuseum. Båten tar 50 personer og reisetiden er en time i vakker natur på Selbusjøen. Mulighet for kaffe med hjembakst eller et lett måltid.

En liten runde i Selbu må vi selvfølgelig ta vi som er litt opptatt av Selbumønster og den slags. Utenfor Husfliden står strikkedamen og strikker og strikker og blir aldri ferdig.  akkurat som oss, ja med det å bli ferdig…..

Mye fint vi kan kjøpe, her er det Selbuskjerf

Åååå   så mye fint, vi må visst bare skynde oss videre, og neste stopp blir på Røros for lunsj, og Tynset for overnatting.

 Følg med, følg med HER, nå er det jo bare en overnatting igjen på denne fine turen vår…

og HER kan du lese mer om hotellet, og bestille rom også…..

Stokkvågen

Etter en nydelig dag på Træna gikk ferden videre.  Over en speilblank Trænfjord og til Stokkvågen.  Der ventet kusine på oss, vi var invitert til hytta deres før turen gikk videre til Trofors. 

Hytta til kusine ligger utrolig vakkert til med utsikt til, ja var det fire kommuner, eller var det syv?  Helgeland i solskinn, det er vakkert det.

Er dette Dønnamannen?   Jeg er ikke sikker, mener at det ligner.  

Det er vel ikke noe merkelig at vertsfolket trives på hytta si.  Det var en lun krok både her og der.  Akkurat denne dagen var det vel helst litt avkjøling vi flytta oss etter. 

Dette er ferie, sol, sommer, varmt, prate med kusiner man ikke har møtt på mange år, det er så fint. Det er mange gamle fellesminner som kommer fram i lyset.  Hendelser som er glemt og som plutselig dukker opp.  Jo det er noe med det å ha familie…….

Her kan man stå lenge og bare nyte synet av vakker natur, vakre fjell, blå fjord og er det Lovund vi kan skimte i bakgrunnen?

Utsikt fra balkongen.  Og har jeg glemt å nevne at det var litt av en servering på denne hytterestauranten?  Fiskesuppe, melon, is med jordbær.  Ganske mett da vi dro avgårde til Trofors og siste overnattingen i Nordland.

De syv søstre i bakgrunnen, så langt kan vi se fra terrassen på en slik vakker dag.  Men det er jo nesten ikke til å tro at søstrene kan betraktes helt fra Stokkvågen?

Neste dag gikk ferden videre sørover til Selbu, følg med, følg med HER

Træna fremdeles

Mystisk og vakkert, dukker opp fra havet.  Dette har vært det første de sjøfarende så da de nærmet seg kysten. Norges eldste fiskevær, bosetting 9000 år tilbake.  Ganske utrolig.  Hvorfor havnet de her?  Hva levde de av?  Fisk så klart, men likevel, en tøff natur og ganske værhardt.  Nå for tiden er Træna veldig godt kjent for Trænafestivalen.  Det er en festival som samler omtrent 5000 personer i et øyrike hvor det bor ca 500 til vanlig.  Det fortelles at det er telt overalt, og alle ledige rom er slett ikke ledige i denne perioden.  Da vi kom, en mandag, var festivalen akkurat slutt dagen før.  Vi kunne vel se litt spor etter den, men havfolket hadde ryddet og ordnet, ikke noe søppel og rot noen steder som vi kunne se ihvertfall.  Kanskje litt tomme hyller på butikken, men den ferja vi kom med hadde jo med seg nye forsyninger så det var raskt ordnet.   

 

 

Utsikt fra rorbua der vi bodde.  Træna Rorbuferie heter det.

Det var fullt mulig å ordne seg frokost selv i rorbuene.  Kjøkkenkroken inneholdt det som var nødvendig.  Vi hadde dårlig med bagasjeplass så vi valgte overnattingsteder der vi kunne få kjøpt frokost, og det går fint på Træna rorbuer.  Fin frokost. Kvelden før spiste vi godt av kveldens buffet. Ikke nødvendig å ta med seg mat hit.

 

 

og se på det været da, ikke til å tro, to timer langt til havs, 26 varme grader, vindstille og sol…….

Det er ikke nødvendig med tykke klær her.

Et raskt møte i ny og ne må til i Reiseklubben Artigreiser…..

Petter Dass-kapellet er et kapell oppført på initiativ fra Arild Haaland og kunstneren Karl Erik Harr, i samarbeid med Træna kommune.

Kapellet ble åpnet 28. juni 1997. . Kapellet har form inspirert av en storbåt, og har sitteplasser til i overkant av 30 mennesker. Kapellet er ment som et minnesmerke over Petter Dass  og alle som slet og ble borte på havet i arbeid for det daglige brød. Samtidig skal det være et rom for ettertanke og meditasjon. Kapellet er ikke vigslet.

Karl Erik Harr har malt tolv tavler som illustrerer tekster av Petter Dass, de fleste hentet fra Nordlands Trompet..

Her studeres beskrivelsen av kapellet.  

Jeg «samler» på hus!  Gamle, stygge, vakre, rare, og alle slags typer.  Jeg MÅ bare ta bilde av husene jeg møter og sannelig fant jeg et på Træna også…..

Foto: A. Christoffersen

Det er mulig å fylle bensin på Træna nå og vi benyttet anledningen før vi skulle ombord i ferja.  Et underlig spørsmål som vi har fått veldig mange ganger, og det er:  «Bil?  skal dere/hadde dere med dere bil til Træna?  Hvorfor det?»  Nå er det jo akkurat slik at jeg kan vel gå 20 meter før jeg må ta en pustepause, og bærer jeg bagasje så klarer jeg vel kanskje tre meter. Jeg hadde jo med rullestol, så for min del så kunne jeg vel ha kommet meg litt rundt uten bil.  Men ja jeg får vel tolke det dit hen at jeg ser så frisk ut, og virker så frisk og sprek at de fleste tenker ikke på det at jeg er funksjonshemmet.  Jeg får ta det som en kompliment. Og sannelig har de ambulanse her også, kjekt å vite det…….

Utenfor butikken som ligger like ved ferjekaia, der kunne vi kjøpe kaffe, lapskaus, vafler, softis.  Hele veggen utenfor var dekorert med vakkert og maritimt motiv.  Hvem har malt dette tro, og når og hvorfor?

Mens vi satt der og koste oss i solen så oppdaget jeg at jeg hadde glemt laderen til min pc oppe i rorbua, og ringte dit og sa ifra.  Det var vanskelig ¨kjøre dit etterom vi hadde satt bilen vår i ferjekøen.  Men ingen problem her nei, laderen ble levert pr sykkeltransport like etterpå.  Ikke noen sak når man har med Havfolket å gjøre!!

Farvel Træna!  akkurat når vi drar og har kommet et stykke ut på havet så ser vi havtåken kommer sigende. Et merkelig fenomen.  Og vi hadde hatt et utrolig døgn der ute, 26 varme grader, vindstille og sol.  Havet var like flatt hjemover, ikke en bølge……..

Dette var endepunktet på turen vår, nå snur vi og reiser tilbake men ikke samme veien som vi kom.  Hjemturen går via Selbu, Røros og Tynset.  Men før det, ved ferjekaia ventet kusine for å ledsage oss til hyttebesøk i Stokkvågen.  Følg med , følg med  HER

HER finner du det første innlegget fra Træna, Ut mot havet….

 

Træna, og møte med Havfolket……

 

Vi skulle hit mest på grunn av 60-årsjubileet til en av deltakerne våre.  Det var seksti år siden hun var her på Træna som vikarlærer, ganske så ung rett fra gymnaset.  Ja som dere skjønner så er vi jo veldig gamle.  Det kan jo røpes med en gang, hun traff 5 av sine gamle elever her, og det var stas.  Det ble mimret og det ble hentet gamle karakterbøker………

Litt om Træna

Træna kommune er Norges eldste fiskevær, med oldtidsfunn fra nærmere 9000 år tilbake.Træna er en liten kommune med nesten 500 innbyggere og er spesiell geografisk med sin plassering på kanten av storhavet. 

 

 Kommunen består av mer enn 418 øyer, holmer og skjær, men den faste bosetningen begrenser seg til øyene   Kommunesenteret ligger på Husøy. Lenger nord finner vi Sanna, Sandøy, Holmen og Dørvær, og med Selvær som siste øygruppe lengst i nord.

 

Gjennom hele dette øyriket går polarsirkelen. Midnattsolen kan sees fra slutten av mai og ca. seks uker framover.    

 

Kommunevåpenet

 symboliserer tre fiskeangler i gull på rød bunn.

Angelen er tegnet etter en beinangel som ble funnet i Kirkehellaren

på Sanna og er fra steinaldertid. Angelen symboliserer Træna som fiskevær og formen er fra forhistorisk tid. Tre angler henspeiler på tallordet «tre» i navnet Træna.

  

Trænfjellene

på øya Sanna, med sine huler, grotter og minner fra fjern fortid, gir stedet en trolsk atmosfære.  I eldre tid var dette seilingsmerket på kysten opphavet til mangt et sagn om underlige vesener og overnaturlige krefter. 

 

Træna har en rik fortid.  På øya Sanna finnes en enestående samling av fortidsminner med den mektige Kirkhelleren som den mest kjente.  Hustufter, grotter og huler forteller om bosettingen i Træna helt fra den tidlige steinalder.  Hustuftene på Sanna er rester etter noen av de eldste hus som er konstatert i Norge.  En vandring blant gammel og ny bosetning på Sanna, blant fortid og nåtid, fører en nærmere 9000 år tilbake i tiden.

                                                                                         

Men før vi kom så langt så skulle vi reise langt ut i havet med bilferje:

Det er ganske lurt med slike aktiviteter i ferjekø.  

Ungdommen nå til dags er ganske smarte, de sitter ikke inne i bilen og sturer………

De sturer nå ikke i ferjekø disse to heller da….

Det var plass til 50 biler i ferja fra Stokkvågen til Træna.  Turen utover tok tre timer, og hjem igjen dagen etter så tok det bare to timer.  Selvfølgelig, for hjemover var det direkte, mens til Træna så var det innom flere steder.  Og tenk det, for første gang har jeg opplevd å bli plassert ved heisen pga det blå handicapskiltet i bilvinduet.  Tre skritt, inn i heisen og rett opp i salongen.  Helt utrolig.  Jeg har vært på biltur på Vestlandet, med masse ferjer, og det skjedde ALDRI at mannskapet tok hensyn til det skiltet.  Vi både snakket med dem, viftet med skiltet og gjorde det vi kunne uten at det hjalp.  Så dette var en utrolig opplevelse, og det skjedde både til Træna og fra Træna.  Ja det HAVFOLKET, de er spesielle……..

Flatt hav, sol og strikketøy, kan det bli bedre?  Træna ligger jo laaangt ute i havet, så det kunne jo ha blitt litt av hvert dette her, og så ble det slik!!

 

Noen koser seg inne i ferja også, og den var stor og romslig, masse fine plasser man kunne sitte ved.

Litt å se på var det og på veien til Træna.  Husker ikke akkurat hva dette stedet heter, men de hadde da en fin reklameplakat på veggen sin.

Fin natur underveis

JA vi er på riktig vei, vi kan se Træna, det er ingen tvil om de fjellformasjonene der, veldig spesielle

Så er vi framme og innkvartert i rorbuene på Træna Rorbuferie.  Mer om dem finner du HER   Det var litt kald vind denne første dagen, men med god påkledning og i solveggen ble det veldig godt etterhvert.  

Fine rorbuer dette her, på soverommet var det køyeseng, en stor dobbelt nede og en liten øverst.  Her fordelte vi det slik at den som stod opp først lå på sofaen.  Fungerte utmerket og langt bedre enn å klatre opp i øverste køyeseng.  Det er aldersgrense på det.  Vi leide forresten rorbu med sengetøy, hadde da ikke plass i bilen til å dra med oss slikt selv.  Bildet er henter fra deres nettside.

Kjøkkenkrok i den minste rorbua, her var alt vi trengte. Bildet hentet fra nettsiden.

Dette er fra den store rorbua hvor ungdommene med sin mødre bodde.

 

Også fra den store rorbua hvor det var god plass rundt spisebordet.  Begge bildene er fra nettstedet.

Og dette må vel være av havfolket, hjelpsomme. hyggelige, godt humør.  Virkelig en solskinnsdag bare det å møte disse damene som styrer med Træna Rorbuferie.Og de heter Anne Elise Eriksen og Tove Ruth Olsen

Utsikt fra rorbua vi bodde i.

Det må vel være Svartisen vi kan se over fjellet?

Vi gikk (dvs rullet) noen runder før leggetid.  Ja det skulle jo være midnattsol her, men da måtte vi nok over den haugen vi ser fremfor oss på bildet her.  Og det orket vi ikke.  Bildet er tatt sånn noen minutt over midnatt, lyst nok for meg ihvertfall.  

Neste dag, da dro vi en runde både hit og dit, Følg med. følg med HER

og vil du følge bloggene mine trykker du deg inn på samme sted……..

 

Meyergården, tja sånn passe………

Bildet er hentet fra Meyergårdens nettside.

 Det ble startet hotell i 1928, og den første utvidelsen var ferdig i 1952.  Siden da har det blitt utvidet med jevne mellomrom. I 2014 kom det 96 nye hotellrom og 10 nye møterom med maks kapasitet på 900 pers, Hotellet er Nord-Norges tredje største hotell. Pr. 2014 rommer Meyergården 239 hotellrom og om lag 465 sengeplasser. Hotellet har maks møteromskapasitet i storsalen på 900 pers sittende og over 1000 stående.

Vårt besøk her var en del av Nordlandsturen vår.  Vi hadde jo nettopp vært på Hemnes Bygdetun og besøkt Skipper Eli, og etter Mo så var det Træna som var målet.    Meyergården var bestilt på nettet, og rom fikk vi.  Noen i følget vårt hadde bestilt pr telefon, og der var den ene bestillingen ikke registrert.  Men så klart, det ordnet seg jo etterhvert.  Meyergården har jo utvidet, de har vel sånn omtrent 465 sengeplasser

Inngangen fra den «andre» siden, her vi kommer med bil og parkerer.  Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gikk inn i den gamle bygningen, jeg skulle jo ha vært der og sett meg om.  Jeg må nok dra tilbake.  Kanskje hodet var så fullt av alt vi opplevde tidligere på dagen, med Skipper Eli, det er ikke bra å oppleve for mye på en gang. Kanskje det fremdeles er en stor trapp der inne?  I ettertid så føler jeg at jeg gikk glipp av noe.  Jeg merket ikke noe til gammel og ærverdig atmosfære, det var i grunnen bare moderne og «kaldt» og ikke som forventet.  Det er vel salonger i den gamle delen?  Mener å lese det på nettsiden, det var nok der jeg skulle ha vært og snust litt.

Resepsjonsområdet. eller kanskje det er lobbyen det kalles?  Uansett, åpent og trivelig med god plass til å sette seg ned.  God plass til å ta imot gjester også , noe vi skulle denne kvelden.  Våre to kusiner på Mo skulle komme, og de kom, tusen takk skal dere ha for å ta dere den tiden med å komme, det ble jo et langt stykke å kjøre.  De hadde også med seg døtre som vi fikk hilse på.  Bildet er fra hotellets nettside

Restauranten hvor vi spiste middag om kvelden, med veldig hyggelig betjening og god mat.  Akkurat nå i skrivende stund lurer jeg på hvem som betalte den, Vi har et aldri så lite oppgjør og regnestykke vi skal finne ut av. men regner med at denne finnes i noens notater og kvitteringer……..bildet er fra hotellets nettside.

, 

Men så var det rommet da…………som dere ser, det var ganske lite til og med på tegningen.  Og der fantes kun en knøttliten og veldig myk pute.

I skapet var der ingen pute, og i permen var det tomt, permen med telefonnummer til resepsjonen og diverse andre opplysninger.

Det var ihvertfall ikke noe handicaprom som jeg da virkelig hadde bestilt.  Heisen opp hit var om mulig enda mindre enn på Fru Haugans Hotell.  Jeg gikk for å snakke med de hyggelige menneskene i resepsjonen før vi skulle spise middag.  Mens jeg stod der og ventet kom det en familie på syv. to voksne med fem barn, ganske små barn, hvorav to var tvillinger og satt på hver sine foreldres arm..  Deres bestilling var heller ikke registrert.  De ble selvfølgelig ganske fortvilet, De hadde ringt kvelden før, og de hadde fått beskjed om prisen og alt var i orden.  Dette ordnet seg jo også heldigvis, det var rom ledig.  Men….det er nok kanskje tryggest å bestille på internett, det ser ut som om telefon er litt tvilsomt!!

Og mitt rom ja, den hyggelig damen ble veldig lei seg, hun hadde oversett at jeg hadde bestilt handicaprom.  Jeg kunne få bytte, og jeg kunne bruke vareheisen som var større enn den vanlige.  Det var bare det at jeg måtte ikke komme borti veggene for da ville den stoppe.  «Hmmm nei takk.  Jeg beholder det rommet jeg har pakket ut i nå»  Men avslag i prisen fikk jeg, som plaster på såret.  Takk for det. Jeg ble så forskrekket over avslaget at jeg glemte helt å spørre etter en ekstra pute!!
 

Frokosten var rikholdig, her var vel det meste man kunne ønske seg.  Ettersom vekkerklokken stod på ganske tidlig vekking fordi vi skulle rekke en ferje tidlig på morgenen, så ble det vel ikke full uttelling på alt det gode vi kunne kose oss med.  Og frokost var selvfølgelig inkludert i romprisen.  Ja jeg har vel fortalt det, hele turen , to betingelser på alle overnattingssteder:  Frokost inkludert i pris og gratis internett på rommet.  Meyergården innfridde begge kravene.

Jo visst, mye å velge i her

Men hvor i all verden har vi havnet da, vi måtte ned en etasje, eller var det to, fra resepsjonen.  Og dette var en diger sal, kanskje de ventet veldig mange til frokost?  Det var ikke akkurat et koselig og hyggelig frokostrom men det hadde jo ingen betydning for oss trøttinger som skulle rekke ferje fra Stokkvågen, ferje til neste mål nemlig Træna.

Et vakkert bilde var det i frokostrommet, vet ikke akkurat hva dette er for slags motiv, føler at jeg burde ha visst det, og tror jeg har tatt bilde av det selv……….

 

Jeg har da vært på Meyergården før, og første gangen så jeg vel slik ut som på det lille bildet her.  Det må nok kanskje ha vært i den gamle bygningen, jeg husker en stor trapp,og i hotellets historie står det også nevnt en stor trappehall.  Der stod jeg og underholdt gjestene med sang, og teksten var slik;  

Lokk opp døræ du pappa,

de e feiarn som kjæm,

han ska bære kyss ho mamma

å så går han igjæn.

Jeg regner med at det var veldig populært, men jeg skal nok ikke gjenta det der. aldri noengang. Det må vel ha vært sånn cirka i 1952. 

I ungdommen reiste vi også til Mo I Rana, fra Mosjøen, med motorvogna.  På Mo gikk vi på snackbar, putta penger på jukeboxen, spiste softis og drakk milkshake, det var stas, i høghælte sko!!

 

 

HER finner du mer om Meyergården.

Følg med – følg med til Træna  HER , det kommer innlegg sånn etterhvert….

 

Skipper Eli, litt av ei dame……

Plutselig ble vi mange flere, Reiseklubben Artigreiser fikk flere deltakere i Mosjøen, og de fulgte med videre nordover med første stopp på Brygfjell gård og neste stopp Hemnes Bygdetun på Bjerka.   Det var da selvfølgelig Skipper Eli vi skulle besøke både her og der.

Museet hadde egentlig stengt på denne søndagen, men de holdt åpent for den lille gruppen vår.  Tusen tusen hjertelig takk til Sissel Lillebjerka ved museet som både holdt åpent, hadde funnet fram alt vedrørende Skipper Eli og attpåtil sørget for bevertningen.

Det var vel akkurat det vi trodde at etterkommerne passet inn i klærne til Skipper Eli på en prikk!!  Dette er faktisk skipper Elis vest, og som vi ser, størrelsen må ha vært omtrent slik som denne etterkommeren her viser.  For å repetere litt om denne utrolige damen som er vår tipp.tipp.tipp. tipp, tippoldemor (kommer ut av tipp-telling her):

«Elen Nilsdatter var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame.  Hun ble født på Brygfjell gård i 1705.  Hun ble beskrevet både som trollkjerring og heks.  Det at hun ikke fulgte det vanlige livsmønster i bygda og at hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og finere klær enn folk flest får nok ta mye av skylda for det. Vi tror nok at historiene som er fortalt om henne er et resultat av overtro, beundring og misunnelse.  Historiene har overlevd i generasjoner, og vi skal ta vare på dem som et pluss til historien vår, slektshistorien vår!  

Jeg legger ut link til hele historien om henne nederst i dette innlegget her.

Vest med sølvknapper, ja det var vel ikke rart at noen ble misunnelig på denne damen som hadde så vakre og kostbare klær.

Det fantes en del stoffrester fra Skipper Eli, pent innpakket. Ikke akkurat vadmel og grovt ullstoff dette her nei……..

Dette er en trelykt med stetter av 15 drammeglass satt inn i tre av sidene.  Det er nok skipperen som har hatt med seg glass-stettene fra Bergen eller Trondheim

Masteringer av tre, diameter 29 til 52 cm. Det har nok ikke vært båter med så store master i Brygfjellet (Skarpsunden) siden Anders Jørgensen og Skipper Eli bodde der.  Vi kan se bumerket til Brygfjellet risset inn i den ene masteringen.

Dette skapet har også tilhørt Brygfjell gård og hengt på veggen der i Skipper Elis tid, men det ble malt mange år etterpå.  Her er det en av etterkommerne som forsøker å få overført litt magiske evner med håndspåleggelse………

Det var en gjenstand som manglet her på Hemnes Bygdetun og det var den akkjen (pulken/reinsleden) som ble solgt da hun døde.  Den har havnet på Mo Museum forteller vår omviser her.  Og ja hmmmmm    tror nesten at noen må sørge for at også den havner her på Hemnes Bygdetun Bjerka, sammen med de andre tingene.  Det hadde vært veldig bra.

Her får vi servering av kamkake og vasskringle, kaffe og brus. Kamkake fikk vi smake både varm og kald, og med smør og hvit ost smakte det veldig godt, 

Kamkaka er et tradisjonelt bakverk i Korgen-området i Hemnes. Det særpregete bakverket kan minne om boblete flatbrød. Om sommeren sørger ungdommer for at den lokale tradisjonen holdes ved like, da bakes det kamkake i Leirskardalen.  Brygfjell Gård ligger i Leirskardalen, og vi må regne med at kamkake var vanlig på bordet også i Skipper Elis tid der.

Eldhus
Bakinga foregår i et eldhus fra 1600-tallet, ett av de eldste trehusene i Nord-Norge. Eldhuset ligger på gården Jamtjord i idylliske Leirskardalen omtrent 7 kilometer fra tettstedet Korgen. Fra det gamle eldhuset har røyken i flere titalls generasjoner indikert matlaging. Her foregikk bakst av kamkaker, flatbrød og lefser, og her ble det brygget øl.  HER kan du lese mer om denne tradisjonen, og oppskriften finnes også her

 

Her er noen av etterkommerne samlet på Stabburets trapp på Brygfjell gård.  Dette stabburet ble bygd av Skipper Elis far i 1702.

 

og litt mer etterkommer også……….

og her er linkene til historien om Skipper Eli, først om henne og så om vårt første besøk på Brygfjell gård hvor vi fikk enda flere spennende opplysninger-

HER er historien om den spennende damen.

HER er historien om vårt første besøk på Brygfjell gård

og ferden går videre, til Mo i Rana, og Træna via Stokkvågen og bilferje.  Følg med følg med………HER
 

Ikke helt fornøyd……..

 

Fru Haugans Hotell er Nord-Norges eldste hotell.  Det har en helt praktfull plassering,  Sentrum, og utsikt mot fjell og elv.  Her har det ligget siden 1794, og i 1938 eller noe deromkring ble det bygget nytt ved siden av det gamle.  Det er den delen med røde kanter.  Så kom det enda et tilbygg i 2015  og det er den nærmeste elva og fjellet.  

Innendørs er det mange forskjellige rom, alt ettersom hvilken del av hotellet man befinner seg.  Jeg hadde rom i den nye delen, og rommet var veldig bra. god seng, godt sengetøy, fin luft og alt var bra.  Min søster hadde rom i samme bygg men i etasjen over meg. Min bror og svigerinne hadde dobbeltrom med salongkrok i doktorboligen, også dette var veldig bra.  Gode senger, god plass i salongen til oss som kom på besøk.  Utsikten for oss alle var mot byen og det var helt i orden, vi var ikke der for å se på utsikten. Det var ganske lydisolert. Jeg hørte ikke noe særlig til konserten i Hjørnet Bar, men det kan vel hende at det var fordi jeg var omtrent i andre enden av bygget. I kjelleren under det nye bygget er det garasjeanlegg hvor vi kunne leie plass, noe vi gjorde.  Veldig grei adkomst til bilen, omtrent bare ned i heisen og der var bilen.  

Vi skulle bl a treffe masse slektninger og hotellet var så utrolig snille at de reserverte omtrent alle bordene i Fruens Bar til oss.  Ikke nok med det, de åpnet baren også selv om det kanskje var to timer tidligere enn annonsert.

Hotellhagen, nydelig utsikt.  (foto G.Elstad)  Her er det godt å oppholde seg en fin sommerdag.  Utflytterstevne hadde Vorspiel her på lørdag, etterfulgt av Byfesten.

Fruens Bar i den gamle delen av hotellet.  Bildet har jeg lånt på hotellets nettside.  Det var her vi fikk reservere bord og det ble ganske fullt etterhvert.  Vi som bodde på hotellet fikk en drink-kupong og gratis adgang til kveldens konserter.  Det var jo veldig bra.

Trivelig frokostsalong, og jeg tror det var buffet her om kvelden.  Dette bildet er også fra hotellets nettside.

Dette er fra Restaurant Ellenstuen, det var her vi spiste middag.  Jeg bestilte hvalbiff, det har jeg ikke smakt på veldig mange år. 

Fra Ellenstuen som ligger i den eldste delen av hotellet.

Ellenstuen fremstår i dag som den gjorde i 1866, med kopi av den tapet som den gang ble brukt, listverk er spesiallaget og det er  forsøkt å få den beskaffenhet rommet hadde i sin tid. 

Så var det det jeg ikke var helt fornøyd med:  Jeg liker ikke å klage, det var jo så mye bra her, men….enkelte ting gjorde at oppholdet ble litt vanskelig rett og slett.  Hvis klagen min kan føre til at ting blir bedre så er hensikten oppnådd.  Vi hadde bestilt to enkeltrom og et dobbeltrom.  Det ene skulle være handicaprom og vi ønsket alle i nærheten av hverandre.  Jeg trenger nemlig litt assistanse med bagasje bl a. 

Vi fikk tre rom, men de var vel så langt fra hverandre som de nesten kunne.  Enkeltrommene i hver sin etasje og dobbeltrommet i en annen bygning.  Det var nok et handicaprom jeg fikk, men det var så langt fra heisen at jeg måtte bruke rullestolen.  Merkelig det, trodde alle slike rom lå i nærheten av heisen.  Men uansett, det hadde ikke nyttet, det var veldig langt fra heisen og til resepsjon/frokostrommet i 1. etasje også så rullestol var nødvendig uansett..

Men så var det ikke så enkelt med rullestol heller fordi:  Heisen var så trang at det var omtrent umulig å snu stolen inne i den.  Det var ikke lett å rygge heller, som det vises til høyre så var det en kant/vegg slik at døren dekket ikke hele åpningen. Jeg kjørte meg fast både her og der.  Ja ja jeg må vel trene mer på rygging og centimeters klaring.  Det er forresten veldig sjelden at jeg må rygge med denne stolen, den kan snu på en såkalt femøring!   Det skulle vel heller ikke være nødvendig å rygge for å komme seg til et nybygd rom som liksom skal være tilrettelagt for handicappede.

Men det som var mest ubehagelig var å måtte stille seg i køen på rød løper, med rullestol, omgitt av berusede personer som slett ikke var så veldig hyggelige.Og dette var absolutt nødvendig for å komme seg til heisen og rommet sitt som var i den nye delen av hotellet.  Ja, vi måtte forbi køen som skulle inn til konsert i Hjørnet Bar.  Lørdag ble jeg stående ganske lenge før jeg kunne slippe forbi.  Er det virkelig ikke en annen måte å gjøre dette på?  Jeg skjønner jo at de som skal på konsert må betale og stå i kø, men dog……….

Kunne det ikke vært mulig å plassere oss/meg i den delen av hotellet som ligger over resepsjonen?  Det så ut som om heisen også var større der, og jeg hadde sluppet den røde løperen…….

Vi kunne jo ha klargjort alt dette før vi flyttet inn på rommet, men vi visste jo ikke , utifra romnummeret hvordan forholdene virkelig var, og vi visste jo slett ikke noe om den røde løperen.  Da jeg først var på plass med bagasje og det hele så var det ganske slitsomt å komme seg ned til resepsjonen for å finne ut av det.  De hadde det jo også veldig travelt, fullt hotell og masse folk overalt.  Men neste gang, da vet vi mer………..

Men før jeg helt avslutter min klagesang må jeg nevne det bygget som dukket opp i 2015:

Det er den delen som ikke har noen egenart eller sjel og kunne vært plassert hvor som helst i landet.  Ligner litt på et hotell i Stjørdal faktisk.  Tenk om…..tenk om arkitekten eller hvem det nå er kunne ha bundet det sammen med fargevalget ihvertfall, det kunne ha latt seg gjøre.  Som det er nå så er det sørgelig å se Sjøgata, elvebredden og bortover mot fjorden, det er noe som skiller seg ut der, noe som slett ikke hører til, noe som gjør vondt.  

Vel, heldigvis, når man er innedørs så ser man jo ikke dette, og det andre bygget som ble satt opp i 1938 eller deromkring, det var jo egentlig like forskjellig fra resten som dagens tilbygg er, og vi ble jo alle vant til det.  Jeg husker jo ikke noe annet enn det.

Det meste ved dette hotellet er positivt, jeg kommer veldig gjerne tilbake.  Nettstedet, og masse historie og opplysninger finner du HER

Turen videre går til Korgen og Hemnes Museum for å besøke Skipper Eli.  Videre overnatting på Meyergården Mo i Rana. følg med følg med……

alle nye innlegg blir lagt ut HER

 

Helt til toppen……..

Er det ikke flott?  Er det ikke imponerende?  Denne unge damen er på toppen av Øyfjellet.  Hun er vokst opp i et langt flatere landskap enn dette her, nemlig på Sørumsand og Romerike.  Deler av familien tok turen opp på fjellet, ja selvfølgelig bare de sprekeste av de spreke.  De gikk opp Øydalen og de gikk ned Øydalen.  Ikke Trongskaret denne gangen.  Bildet er tatt av Isabell Langvatn Goren, Takk for lånet Isabell, det var et supert bilde.  Jeg kunne nok ikke ha kommet meg dit jeg, men jeg har vært der før!!  Og det gleder meg veldig hver gang noen andre klatrer dit opp.

Øyfjellet har jo vokst siden jeg bodde der, da var det 814 m rett opp, nå er det visst 818 m.  Vi gikk alltid opp Trongskaret, veldig bratt helt øverst, der var det klatretau til hjelp.  Det finnes visstnok tau der fremdeles har jeg hørt.  

Her har jeg zoomet inn toppen av skaret.  Ingen mennesker på tur, men i påsken, med snø så kunne man godt se disse menneskene som kravlet seg opp gjennom der.  En av årets Utflytterturer var til Øyfjellgrotten.  Det skal også være en stor opplevelse, og der har jeg aldri noen gang vært. 

Mosjøen er min by.  Det er veldig merkelig ettersom jeg flyttet derifra da jeg var 17 år.  Likevel så er det min by……..Mine aller første år var omtrent i enden av Sjøgata, bort forbi doktorhuset ved Fru Haugans Hotell.  Senere flyttet vi i nærheten av sykehuset, og det var jo Mosjøen det og.  

Galleria, det er Norges lengste galleri sies det.  Hit kommer kunstnere for å stille ut og selge, og publikum for å se og kanskje kjøpe.  Konserter av mange slag er det også, både klassisk og alt annet på alle steder hvor det kan gå an å ha en konsert. Byfesten i Sjøgata skulle vi ha vært på, men ja nei vi hadde vår egen fest innendørs.  Like før hadde vi jo møtt mange slektninger, omtrent 40 i tallet ble det i Fruens Bar på Fru Haugans Hotell:

Her ser vi noen av dem, 

Tre generasjoner ble samlet, og det var tilreisende fra mange kanter av landet.  Det var helt uformelt, og uten påmelding, det var bare å dukke opp, og det gjorde de.  Herlig å treffe så mange som vi ikke har snakket med på mange år. Kanskje også dette kan bli en tradisjon?  Vi er vel omtrent 46 søskenbarn, og med barna våre igjen så blir det ganske mange om alle møter opp.  Spredt over hele verden omtrent også.  

Senere  dukket det opp noen klassevenninner også fra riktig gamle dager, veldig hyggelig det, heia Mary og Irene, takk for at dere kom!!

Det ble da et aldri så lite møte i reiseklubben Artigreiser i Mosjøen,  Vi må jo planlegge neste dag.

Jeg liker forresten så godt måten de håndterer klesvasken sin på disse dagene!

Klesvask her og.Kulturverkstedet til høyre hvor vi også denne gangen fant melkkakæ mæ gomme

Dette er vel kanskje et kunstverk  mrk Galleria?

Jeg fant en liten engel,  det er nok den som passer på Sjøgata der den sitter så stille og fredelig.

Mer fra Symakeriet 

Ingen fare med å ha Tesla her i byen, ladestasjoner på plass ved Fru Haugans Hotell

Den delen av Fru Haugans Hotell som jeg husker fra min oppvekst.  Ikke klarvær denne dagen, da hadde det ikke vært så fint å sitte der oppe på toppen av fjellet.         Det kommer mer om hotellet i neste innlegg.  Følg med følg med……