Trævaren Minihotell Sørumsand

Bildet over er hentet fra hotellets web-side.  Link nederst i innlegget her

En natt på minihotellet på Sørumsand. (gjesteblogger Inger Elen Bech-Olsen)

Det generelle inntrykket må jeg si er at her kan vi sjekke inn flere ganger. I forbindelse med julefeiring ble det litt knapt med sengeplasser, når hele storfamilien skulle samles, og da meldte jeg og min datter på 22 år oss som prøvekaniner for å sjekke ut det lokale minihotellet. Det var min mor som bestilte rom for oss, og det virket som om det var enkelt å fikse online. Hun vil skrive litt om det praktiske rundt dette. Vi har ikke fått sponsing på dette innlegget, selv om kanskje burde det. J

Dette bildet er også hentet fra hotellets web-side.  Link nederst i innlegget her.

Den dagen vi skulle sjekke inn, så fikk vi sms fra hotellet med informasjon om hvordan vi skulle finne fram til hotellet, og hvilke koder vi skulle bruke for å låse opp inngangsdør og romdøren. Det var enkle instruksjoner som verken jeg eller min datter hadde noe problemer med å følge.

Inngangen var mørk da jeg kom dit, så jeg hadde litt problemer med å finne dørlåsen. Da min datter kom en time etterpå, så var det automatisk lys, mulig automatikken trodde det var lyst når jeg ankom kl 15:30. Det vil jo være lyst på den tiden stort sett hele året, bortsett fra de korteste dagene på vinteren, så skal ikke klage mye på det.

Litt «uvennlig inngang her, men det var vel stort sett det som var minus!

Selv om det var i kjelleren, virket det veldig lyst og skikkelig inne. Det var et felles kjøkken med spisekrok. Jeg sjekket ikke skuffene her, for vi hadde ikke noe behov for kjøkkenet, men det så lyst, stort og lekkert ut. Kunne godt hatt noen måltider her om det hadde vært behov for det.

Selve rommet var som et vanlig hotellrom. Nøytrale farger og helt greit. Bra størrelse på badet, en skrivebordskrok med et kjøleskap(beklager at bildet her er litt mørkt). Kjøleskapet bråkte litt, men hva gjør vel det for en natt? Det var også litt vel kaldt, fluks sodaen ble ganske slushi. Dekorasjonen var gamle bilder fra Sørumsand, og et gevir av tre over sengen. Badet var stort og greit, med varmestativ for håndkle. Vi fikk kun to håndklær pr person, og det var ingen flere inne på badet, men det er jo egentlig greit det også. Blir nok brukt alt for mange håndklær daglig i hotellbransjen. Og vi klarte oss jo helt fint med disse vi fikk utlevert.

Så sum a sumarum, så vil jeg ikke klage på noe etter dette oppholdet. Det som ikke var helt greit, kunne vi lett fikset om vi skulle hatt flere netter der. Veldig sentral beliggenhet.  Like ved SørumBibliotek og Kiwi, og Linjekvartalet, Rema 1000 og Fokus på andre siden av gaten.

Felles kjøkken

Felles kjøkken

Felles kjøkken.

Det kostet kr 995,- for et dobbeltrom og to personer.

Link til hotellets webside finner du HER

#sørumsand #minihotell #trævarenminihotell.

Reklame

En spennende verden i tretoppene

Høyt og Lavt, Sørum Aktivitetspark, visste du det at den ligger omtrent 10 min kjøring fra Sørumsand Sentrum.  Den er en av Nordens største aktivitetsparker.  Den er bare helt utrolig!!  Kanskje du som meg trodde at dette var kun for fysisk spreke og aktive i sin beste alder`?

Nei da, helt feil, dette er for alle, uansett alder nesten.  iallefall var det akkurat det jeg skulle teste litt.  Gamlemor med rullator på tur i Sørum aktivitetspark, er det mulig?  Jo vel, det var nesten mulig.  Reklamen sier at dette er for hele familien, og det er et flott turområde for dem som ikke skal være aktiv med aktiviteter i tretoppene. Det koster ikke noe å være her passiv, det vil med andre ord si det at det er kun de som vil bruke løyper og utstyr som betaler for seg.  Alle andre som bare vil gå tur eller drikke kaffe eller grille eller kose seg med å se på alle som dingler i tretoppene, de er der ganske gratis.  Det er 3 km med gangveier langs løypene.

Alle  som skal være aktive får utlevert masse sikkerthetsutstyr, seler, kroker, hjelm. hansker.  Alle må gjennomgå et sikkerhetskurs (en gang pr sesong) og man får prøve noen enkle apparater under kyndig veiledning får man blir sluppet løs i skogen. Som bildet viser, her er det både voksne, store barn og små barn.

 Her finnes det gangveier, det finnes kafe, det finnes grillplass, bord og benker.  Nesten hele familien kan være aktiv her.  Det finnes aktivitetsløyper med forskjellig vanskelighetsgrader, bestemt av hvor mange cm personen er og hvor dyktig man er fysisk.. Det er brukt fargekoder for å skille mellom. Svart er det vanskeligste, rødt er «krevende» og orange er den letteste.   Dvs at til og med ganske små barn kan delta her.  For de aller aller minste er det et gratis lekeområde med enkle hindre og her er det kun krav om hjelm som kan leies eller tas med hjemmefra. Dette området er gratis.

Grillplass, her kan man grille selv hvis man ikke vil kjøpe grillmat i kafeen.
 

Dette var den første løypa, forholdsvis enkel.  Det skulle nok bli vanskeligere etter hvert.
 

Masse trim og utslitte muskler ble det til slutt.  Men dette er vel omtrent begynnelsen.  Hansker måtte kjøpes, og her er det hansker uten fingre.  De måtte byttes ut til heldekkende etterhvert.

 

De hadde det veldig moro, både store og litt mindre her, hele dagen….

Nesten som å balansere på line dette her.

Konsentrert, det er viktig her…

Trodde du at dyrelivet ble forstyrret?  Her ser det da ut som om livet i skogen blir nysgjerrig og vil se hva som foregår.  En liten røyskatt i skogen som danset på gangveien.

Og oppe i en busk sitter nøtteliten og spiser lunsj, herlig!

Her sjekkes utstyret før «seilasen»

Kroker må festes og seler må være ordentlige….

Mange forskjellige innretninger å prøve seg på her, og like morsomt alt sammen

Tjo ho, her kommer det en glad deltaker seilende i lufta

 

Jeg beundrer virkelig personer som gjør som dette, ja ikke som han på bildet da, jo da, beundrer han også, men beundrer dem som satser penger og masse tid og bygger opp noe slikt i en skog,  i Sørum.  Er det ikke aldeles flott? Jeg hadde hørt det før, ungene som kom hit ville ikke hjem før det ble stengetid,  Hele dagen ville de være her, fra 10 om morgenen til 1700 om ettermiddagen.  I kafeen hadde de nistepakker også til salgs, og grillmat.  Og har du ikke medbragt pølsepakke til grilling så er det også å få kjøpt og så kan man grille selv.

 

Som dere ser, det er ganske høyt fra bakken.  Bare det å klatre opp dit er jo en utfordring….

Balanse trening igjen

Det ble virkelig mye trim denne dagen….

 

Det var ikke så mange steder jeg klarte å ta meg fram med rullator, eller rullestol.  Grusveiene var fine, men det var sagflis på de fleste og da ble det ganske umulig.  Det ville vel ha vært vanskelig med barnevogn også kan jeg tro.  For meg var det greit nok, fra de områdene jeg kunne ferdes på så var det oversikt til noen av løypene hvor de «aktive» boltret seg.  Meningen var at jeg skulle følge med på gangveiene langs løypene, men det måtte jeg gi opp.  Jeg tok ikke fram rullestolen engang for det virket litt håpløst å kjøre den på de flislagte veiene,  Fotoapparatet sendte jeg avgårde med en annen gangfør person, så omtrent alle bilder er Henrik Næss ansvarlig for.

Klatre i tau, det fikk vi også gjøre i gamle dager i gymsalen, og vi lagde nok våre egne løyper i skogen også…..

Ja her glapp det visst, men sikkerhetsutstyret fungerer som det skal!!

Opp igjen og det er bare å prøve på nytt og da går det bra…….

Mange utfordringer, og dette setter krav til både styrke, balanse og hjernevirksomhet.

Så er det jo noen da som MÅ helt til toppen, her 23 m opp i luften for å kaste seg ned…………

Et utrolig fint sted, kom kom, det må brukes for å bevares og vi skal være stolte over å ha noe slikt i kommunen vår.

Det finnes også et hotell her, 15 rom, konferansesal til 200, restarant med kortreist mat.  Her kan man både bo og være ute i frisk luft med trim og opplevelser.  NB Det lønner seg å bestille billetter til parken på internett.  Det er masse plass i skogen, men det finnes bare sikkerhetsutstyr til et bestemt antall personer.

HER finner du link til Høyt og Lavt og

HER finner du link til hotellet Smakfulle rom

Foto av hotellet, klippet fra nettsiden deres. Dette er den gamle låven på gården.

Det nærmer seg nordovertur nå…..

I Mosjøen der har skjærene parabolantenne i leilighetene sine.  Jeg tror det er det eneste stedet i landet at skjærene har slik luksus.  Det er mye som er spesielt i Mosjøen, det er vel derfor vi fremdeles mener at det er hjemplassen vår selv om vi kun har bodd der en liten del av livet vårt.  Jeg har bodd der i 17 år, bare 17 av 69 år,   ja sånn er det, merkelige greier det der med hvor man føler at man er ifra.

Sommerturen vår er omtrent spikret og klar nå.  Det som har kommet til siden sist er at vi tar en overnatting på Træna, på Træna Rorbuer.  Det skal vel bli spennende.  Det ble så kort tid å være der hvis vi skulle ta båten fram og tilbake samme dag.  Nå får vi bedre tid til fotografering bl a.  

Så har vi også lagt inn en overnatting på Tynset Rom & Camping på turen hjemover.  Vi la inn kilometer og tid mellom de forskjellige stoppesteder og fant ut at det ble en veldig lang strekning å kjøre fra Selbu til Sørumsand, så derfor stopper vi på Tynset, det er sikkert noe vi kan se på der også.

En stopp på Brygfjeld gård må vi også få til, vi må jo besøke Skipper Eli, vår tipptipptipptipptipp-oldemor.  Vi rekker Hemnes Museum hvor det finnes noen saker  etter henne.  Jeg har fått svar fra dem om at det er åpent søndag 10. juli, så det passer akkurat.

Og så er det jo utflytterstevnet da, og program er kommet

Klippet og limt kommer det her:

Utflytterstevnet 2016
Da har vi i all enkelthet snekret et program fra 6. – 10.7.
* Onsdag 6. møtes vi i Øydalen for en felles tur opp på Øyfjellet. Ta med mat og drikke.
* Kl. 19.00 åpnes Utflytterstevnet 2016 i den nye baren på Fru Haugans Hotel – Hjørnet Bar.
* Torsdag vandrer vi i Mosåsen. Ulike turalternativer med guide. Oppmøte på Litjenget kl. 10.00, og etter vert samles alle for kaffekos ved skogstua   ved Litjtjønna.
* Kveldens samlingssted fra 20.00 er Fruen Bar på Fru Haugans Hotel.
* Fredag presenteres museets nye anlegg i Mjåvatn brygga. Start kl. 11.00. Tema: Jurgensenbrygga/Mjåvatnanlegget – i fortid – nåtid og fremtid.    Servering. 
* Kveldens samlingssted fra 20.00 er «Gilles» – med konsert fra 21.00
* Lørdag samles det til «vorspiel» til Byfesten i Hotellhagen fra kl. 17.00. Og så er det Byfesten.
* Tradisjonen tro runder vi av med en uformell samling på Bygdetunet søndag fra 12.30.
* Og ellers er det vel slik at mange lager sine egne programposter.
Velkommen heim.

Lørdag har jo vi også invitert slektninger til treff på Fru Haugans Hotell men det er vel plass til oss alle der sier de på hotellet.  Samtidig foregår Galleria, kunst for de fleste, utstillinger, salg.  Og som om ikke det var nok så er det også Toppenkurset med musikk overalt.  Dette er en samling for unge symfonikere fra inn-og utland.  Jeg hadde håpet det kom instruktør fra Japan også, og kanskje litt spilling her og der.  Musikk blir det nok, men om han fra Japan kommer er ikke helt avklart enda.  Vi får krysse fingre for det.

 

Det blir kanskje litt vanskelig å hale med seg denne rullestolen.  Jeg trenger den jo ikke på korte strekninger fra bil og inn til hus/hotell.  Det er jo bare der det blir langt og lenge å gå, som feks i Mosjøen, i Sjøgata, på Byfesten.  Og på Træna hvor vi kanskje skal farte rundt på øya.  Jeg er jo ikke lam akkurat, har bare «litt» dårlig pustekapasitet med bare en lunge.   Uansett, vi må prøvepakke bilen, det ser ut som om stolen tar det meste av bagasjerommet.  Ja vi må nok ha noen møter på det problemet, eller rettere sagt på den løsningen der…….Vi er flinke til det der med å ha møter, men da må det være ordentlig saksliste og øl og jegermeister.  Og så var det som jeg skrev i forrige innlegg, Ta gledene på forskudd så blir det artig to ganger  Eller noe slikt.  HER finner du det forrige innlegget hvor jeg har skrevet om alle stedene vi skal stoppe pluss litt mer.

Reiseruta ser nå slik ut, og jeg skal underveis berette fra hvert eneste sted selvfølgelig slik som jeg pleier å gjøre når jeg farter rundt omkring:

 

Tretten i Gudbrandsdalen: HER, Glomstad Gjestehus

Stjørdal: Quality Airport hotell,HER

Trofors

Laksfors HER finner du informasjon

Mosjøen, Fru Haugans Hotell HER

Hemnes Museum og Skipper Eli finner du HER

Mo i Rana og MEYERGÅRDEN finner du HER

Træna HER kan du finne det meste om Træna

Trofors

Selbu HER finner du info om Selbusjøen Hotell og gjestegård

Tynset Rom & Camping  HER er det info

 

Mosjøen, sett fra Olderskog.  Dvs det er jo ikke så mye vi ser av Mosjøen, men byen ligger der, helt sikkert…..

 

Det ble så fristende å bruke dette bildet også, og det er ikke mitt, det er nok reklame for KLM.  Neida, vi skal ikke reise med fly!  Vi reiste til Amsterdam med KLM sist vi var ute og fartet. Jeg fikk aldri laget noe reiseinnlegg om den turen, jeg var jo syk omtrent hele sommeren med lang tid på sykehus.  Denne gangen er det bil som er tingen, og jeg skal da forsøke å holde meg frisk.  Og heksa, ja kanskje det er Skipper Eli?

Slektstreff på Hardangertunet, Norsk Folkemuseum

Nestunet, fire av bygningene som ble flyttet til Norsk Folkemuseum , det er fra venstre Stabburet – Eldhuset – Bualoftet og Røykstova

Sommeren 2014 bestemte vi oss for å samle mange slektninger til et besøk på Hardangertunet, Norsk Folkemuseum.  Det var etterkommere etter Johanna Pedersdatter som vokste opp på Nestunet i Hardanger.  Dette er slektsgreina til Johannes Næss, og vi fulgte mange spor sommeren 2013.  Helt tilfeldig fant vi ut at fire av bygningene fra Nestunet var flyttet til Norsk Folkemuseum allerede på 1920-tallet, og vi som har bodd i nærheten i så mange år og ikke visst om dette, men aldri for sent…………..Det kom besøk fra Japan, Afrika og Sverige og fra både Øst og Vestlandet..

De fire husene som står her er normalt avstengt.  Vi leide en guide som skulle følge oss rundt og fortelle om hus og gjenstander.  Gruppa vår ble faktisk over 20 personer, så det tok sin tid, og utrolig spennende var det.  

Vilde var vår guide, og hun var ganske så hoppende glad fordi her fikk hun opplysninger og kunnskaper om bygningene som hun ikke visste fra før, så informasjonen gikk begge veier.

 – og vi tar med et bilde fra sommeren 2013, Johannes utenfor Stabburet.  Han fikk ikke vært med oss denne dagen, han var innlagt på sykehus.

 

På vei inn i røykstova

Røykstova, her lå røyken ned til den dekorerte (krota) tømmerstokken.   Dette kan ikke akkurat ha vært et sunt oppholdsrom i gamle dager.

Noen av oss som var med

Vilde forteller til en lydhør forsamling

Krotekjerringene gjorde godt arbeid

Det var så utrolig artig dette her, å kunne vandre blant rom og gjenstander som hadde vært på Nestunet i gamle dager.  På vår reise til Vestlandet sommeren 2013 fulgte vi jo Lars  Tommasson Øvrevåg sine aner, han som var gift med Johanna som vokste opp her på Nestunet..  Derfor var det ekstra morsomt å oppdage at også Johanna stammet fra den første vi «oppsøkte» .  Vi fant nemlig ut at Fartegn Mattson, han som bodde på Seim og var gift med Kristoffer Rustungs (kaperkapteienens) mor, han var oldefaren til Nils Brynjulfsson, den eldste eier av  Nestunet som vi kjenner til.

 

Diverse gjenstander fra Røykstova

Vi var så mange at vi måtte deles opp i grupper som slapp inn i bygningene, det ble litt venting men det var jo bare hyggelig.

Litt informasjon før første gruppe får komme inn i stabburet.

Noen av gjenstandene som står i stabburet

Fra eldhuset

Eldhuset er ganske gammelt

Fremdeles i eldhuset

Bualoftet, med alle sengene

 Det var mange sengeplasser 

 Vakkert håndverk som er tatt godt vare på.

Her står det hvem som bygde Bualoftet, men det er ikke så enkelt å lese hva som står der.

Kanskje oldemor Johanna har ligget i denne vuggen?

 
Sara fra Japan, rart å tenke på at hennes tipp-tipp-tippoldemor Johanna vokste opp i disse bygningene…..

Flere etterkommere.

Slik så gårdstunet på Nestunet i Hardanger ut før bygningene ble flyttet til Norsk Folkemuseum

Kjøpekontrakten forteller bare om tre bygninger, men det er fire som er flyttet.  Den fjerde har vel da blitt solgt ved en annen anledning.

Det har vært en spennende reise i fedrenes fotefar.  Det blir noe spesielt med å reise dit som de levde sitt liv en gang for lenge siden.

Her kommer et forsøk på oppstilling av fedrene og mødrene og dette er da farfar/morfar Johannes Næss sin slekt.

 

Erlend Fillipusson (1240)

Fillipus Erlendsson (1280) – Ingeborg Erlendsdtr – (bodde på Osland ,her var vi sommeren 2013)

(Han var også far til den første Losnaridderen Erlend Fillipson)

Fartegn Fillipusson (1315) – Magnhild Audunsdatter

Fillipus Fartegnsson (1350) – Gyrid Sigurdsdatter

Fartegn Fillipusson  (1385) – Magnhild Jogrimsdtr (Semeleng)

Anna Fartegnsdatter Semeleng (1435) – Mats Amundsson Ænes (1440)

Fartegn Mattsson (1480) Ænes (en av Matssønene)

gift første gang med Karen Kold (Kristoffer Rustungs mor, de bodde på Seim til Karen døde) 

var også oldefar til Nils Brynjulvsson, eldste eier av Nestunet som vi kjenner til)
 

Mats Skaga Fartegnsson (1520) – Gyrid Jakobsdtr

Anders Matsson (Ænes) – (Elsebeth Magnusdtr) – Anna Jansdatter

Jan Andersson (1644) Ænes – Bol (Bodil) Mikkjelsdtr Tveit

Torbjørn Jansson (1651) Ænes – Ingrid Tørresdtr Eik

Bol Torbjørnsdatter Øvrehus (1696) – Tomas Jonsson Storedale (1694)

Marta Tomasdatter (1730) Ænes – Lars Larsen Ruglebarmen (1709)

Thomas Larsen Ruglebarmen (1763) – Anna Eriksdatter Nes (1763)

Lars Tomasson Øvrevåg (1798) – Johanna Pedersdatter (1801) (Johanna er vokst opp på Nestunet)

(Lars var strandsitjar ?)
 

Thomas Larsson (1844) – Ana Marie Pedersdatter (1842)

Peder Olai Næss (1877) – Johanna Eline Halvorsen (1880)

John Næss  (1911) – Agnes Knutsen (1911)

Johannes Næss (1943) – Ellen Margrethe Elstad (1947)

 

På reisebloggen min finnes alle stedene vi besøkte denne slektssommeren 2013, adressen dit er http://www.eljosreise.blogg.no

Velg kategori Norge og så er det bare å reise avgårde.   God tur.

 

 

Spicy fårikål?

Spicy fårikål?   Nei, det blir ikke riktig!!  Spicy kjøttkaker?  Jo det kan vel bli godkjent.  Spicy fiskesuppe?  Neeeeii, det er vel på kanten.  Enkelte retter tuller man absolutt ikke med……….

Jeg har skrevet om fiskesupper mange ganger.  Vi har det med det at når vi kommer til nye steder langs kysten så må vi smake stedets fiskesuppe.  Fiskesupper kan være så mangt, absolutt.  Hvert sted har sin variant.  En stund var det fiskesuppa i Rørvik som var nummer en på lista, og en vi spiste i Lofoten var på bunn.  Og hvorfor på bunn?  Jo den var tykk som grøt og hva som fantes i den suppa var en overraskelse til det kom i munnen, og det var ikke alltid like vellykket ……

 

Fiskesuppa i Engelsviken (Østfold) har lenge vært omtalt som den beste fiskesuppe i mils omkrets, ja kanskje i hele Norge.  Vel, vi har vært der, og vi har smakt den,  men den var ikke best.  Den beste fiskesuppa fant vi på Skjærgården Kro, hos Talberg på Ullerøy (Skjebergkilen).  Den har vi omtalt HER.  Den har nå i flere sesonger vært den absolutt beste.  Det har vært en suppe som vi kunne tenke på om vinteren, og nærmeste kjenne smaken av, lenge før sesongstart.  Lenge før vi kunne løsne fortøyninger og dra avgårde til gjestebrygga hos Skjærgården Kro.

Så skulle det da skje, avgårde til fiskesuppa, den beste av alle.  Vi ble jo egentlig advart, Spicy fiskesuppe stod det på en plakat…………..Ja ja, vi bestilte, og venta veldig lenge.  Vi måtte vente sålenge at vi lurte på om de måtte fiske først.  Nei bare tuller, det var masse mennesker der, fint det, da går det bra.  Nydelige omgivelser og hyggelig betjening.  Jeg skeiet ut med et glass hvitvin også.

God og fin gjestebrygge her, for spisegjestene
 

Ja så kom suppa da, og hmmm lukten burde vel ha advart oss!!   Vel vel vel, den smakte godt, og hadde vi vært på en asiatisk restaurant så hadde det vel vært helt greit.  Det var definitivt ikke den fiskesuppa vi hadde gledet oss til.  Nei nei nei, enkelte ting tuller man ikke med!!!  

Ikke bare havnet suppa ned fra første plass til bunn, den ramla rett og slett ut av listen!!!

Som suppe betraktet, med asiatisk lukt og smak var den absolutt spiselig, misforstå meg ikke, men norsk fiskesuppe?   Ikke tale om………..

Så det var det……….

 

 

Hustadvika Gjestegård

Hustadvika er et langt åpent havstykke utenfor Fræna, Møre og Romsdal i skipsleia mellom Molde og Kristiansund.  Havstykket er regnet som et av de farligste langs norskekysten, og flere skip har forlist her.  Spennende synest vi som er trygt på land. Det var Atlanterhavsveien som var vårt første mål på sommerens biltur, og da passet det veldig godt å leie seg inn på Hustadvika Gjestegård som ligger omtrent midt i den aktuelle strekningen.   Bildet viser Hustadvika i skikkelig godlag og finvær.

Storholmen heter det der Hustadvika Gjestegård er plassert.  Her på Storholmen  ble det sendt trelast til Holland på 14-1500 tallet.  Her har det vært et handelssentrum og det ble drevet stort etter datidens målestokk med jekter og galeaser som hentet salt torsk fra Lofoten og dette første til stor aktivitet med fisketørking utover vår og sommer på Storholmen. Stedet hadde både gjestgiveri og brennevinsutsalg, på det meste var det 200 mann som jobbet her.  Men dette er et værhardt sted, også på land. Under et uvær i 1901 tok storfloa alt som var bygd rundt Storholmvågen.  18 sjøhus ble jevnet med jorden og all drift ble omtrent nedlagt. 

Bildet over viser hovedbygningen hvor restauranten og konferanserommene finnes. Her er det fine muligheter for både konferanser, brylluper og enkeltovernattinger.  Hotellet kan tilby mange aktiviter som fisketurer og båtturer.  Velvære/spa-avdeling har de også, med badstu, boblebad, solarium og spabehandlinger.

Hovedbygningen sett fra andre siden, landsiden.  Jeg ble litt skuffet, hadde vel forventet meg at jeg skulle finne god utsikt til storhavet.  Men fra mitt kikkepunkt sittende i rullestol var det ikke så mye å se av det.  Mot havet var det en mur/molo, rimelig nok på et slikt vær-utsatt sted.  «Muren» kan skimtes på bildet i bakgrunnen.  Inne i hovedhuset var det kun utsikt til landsiden, fra spisesalen.  Jeg tenkte meg vel at det måtte være bedre i 2, etasje, men fant ikke noen «åpning» dit.  Etterpå har jeg lest beskrivelsen på internett, og der åpenbarer det seg litt av hvert, bl a : «I 2, etasje , en fantastisk utsikt over storhavet og fjelltoppene.  Bryggeloftet , et lite og koselig lokale med sofagruppe, peis og en nydelig utsikt ut over storhavet.»

Kanskje dette var kun for konferansegjester?  Fant ikke noe skilt som viste vei til 2, etasje, heller ingen heis.  Men jeg hadde nok klart å klatre opp trappene også jeg, for å kunne sitte der og se på havet………Det dumme var jo at vi ikke spurte!!!  Antagelig hadde vi mer enn nok å foreta oss likevel, det var vel derfor vi bare tenkte og ikke gjorde noe med det.

Dette er bygningen med hotellrommene, vaskerom og velværeavdelingen. 

Vi fikk handicap-rommet, helt til høyre her.

Kjempefint rom, god plass.  Badet var digert, skulle vel være plass til noen med rullestol.

og ikke var det langt til balkong med flott utsikt heller…….

Utsikten fra balkongen, vakkert.  Dette er utsikt innover mot landsiden, ikke mot havet.

Fra spisesalen/restauranten

Stekt klippfisk med sellerirotpure, potet og tomatmarmelade, smakte nydelig.  Det var kun tre hovedretter på menyen, hvorav to fiskeretter, selvfølgelig!!  Man reiser ikke til Hustadvika og etterlyser stor biff-meny, da har man misforstått totalt.  Forrettene var også havinspirert, bl a kamskjell.

Veien fra hotellrommene til resepsjon/spisesal. 

Her kan man da også kjøpe seg sitt eget, hvis det er et ønske.  Vi ønsker ikke det, vi er glade for å slippe vedlikehold og påpassing, det er deilig å bare leie seg inn……..

Vi kunne ha leid et av disse hvis vi hadde ønsket det.  Der er det to soverom, med tilsammen 4 sengeplasser. Fine hytter, eller sjøhus kalles det vel her…Den hvite pynten på veggen er ikke en parabolantenne, nei da, en modell av et slags tak som ble lagt over tørrfisk-stablene for å beskytte dem mot regn.  (tror jeg).

Herlig hotellfrokost, hvorfor drikker vi ikke appelsinjuice hver dag hjemme, til frokost?  Vi gjør ikke det, men vi burde jo ha gjort det.

Hotellfrokostbordet, litt av hvert å velge mellom

Kveldsstemning, med ryggen mot solnedgangen.

Det er et fint museum også på Hustadvika Gjestegård, gjenstander og historie fra Stopleleivraket. Jeg lager et eget innlegg om dette etterhvert.

Her finner du link til Hustadvika gjestegårds hjemmeside:    HER

Norsk folkemuseum, masse aktiviteter…….

 

Fra brosjyren:  Norsk Folkemuseum presenterer dagliglivet i Norge fra 1500-tallet og fram til vår egen tid. Her finner du både hverdagsredskapene og de flotte kulturskattene som ble brukt til fest og høytid. Friluftsmuseet viser 160 historiske bygninger som er flyttet til museet. Utstillingene viser norske og samiske kulturskatter og dagsaktuelle temaer.  Hver dag ønsker våre draktkledde tunverter velkommen til historiske miljøer.  Opplev folkedans-og musikk, smak på lefsene eller ta en tur med hest og vogn.

Et besøk på Norsk Folkemuseum kan egentig ta flere dager.  Der er så mye å se på, og der foregår så mye overalt.  Vi var der nesten en hel dag, og vi rakk slett ikke over alle bydeler og landsdeler.  Utstillingene fikkvi heller ikke sett, så vi må nok tilbake flere ganger, helt klart det!!  Bildet over her er fra bydelen Enerhaugen i Oslo.

Det er åpent alle dager, om sommeren fra 10 – 18 og fra september til mai 11-15.  Billettpriser voksne 110, pensjonist, studenter 85, barn (6-15 år) 30, familie 225.  OBOS-medlemmer kr 85

Butikken på Enerhaugen.  Det vandret barn og ungdom her, i tidsriktige klær, artig innslag, vi følte virkelig at vi «var der»

 Soverom, nei stue er det vel, på Enerhaugen.  Slik gjorde det, i sin trangboddhet, pakket senger ut og inn….

 Og så klesvasken da, på kjøkkenet

 Kiosken, synd at det var glass foran, hadde vært artig om den var åpen og med betjening.  Men de kunne vel ikke selge disse gamle flotte tingene så klart……

 Au og au, her var det ikke akkurat godt å kjøre rullestol!!

 En kiosk av det gamle slaget

 Kafe, det ble ikke akkurat billig med lunsj for 6 omtrent voksne her.  Men det kan gjøres mye billigere, mange steder på området fantest det steder hvor man kunne sette seg ned med medbragte nistepakker.

Herlig rekesmørbrød på kafeen.

 

På Norsk folkemuesum er det 160 bygninger.  Morsomt, veldig morsomt er det jo da et fire av dem kommer fra den gården hvor gubben og barn og barnebarn har sine aner, nemlig Nestunet i Hardanger.  Helt fra 1650 har det bodd slekt der, og du kan lese mer om gården HER.  På bildet her sitter tre av etterkommerne på trammen på Nestunets Eldhus fra 1600.  Disse tre bor i Bergen, ikke så veldig langt fra slektens «vugge» egentlig.

 Flere hus fra Nestunet, stabburet helt til venstre, så eldhuset og så bualoftet

 Her har vi bygninger fra Trøndelag

 Og dette er vel kanskje også fra Trøndelag.   Hele dette området med bygninger er delt opp i «distrikter»

 Absolutt ikke lov nei, her finnes det både griser og kyr

Man kan få lov til å være med på foring av husdyra til bestemte klokkeslett på dagen. Jeg regner med at kyrne klarer å fore seg selv, men det finnes andre varianter….

Andre aktiviteter på programmet kunne være lefsebaking i Numedals eldhus, kjøring med hest og vogn, turistgudstjeneste i stavkirken (søndager), ‘extreme Makeover, en besøkende blir kledd i 1700-talls festkjole (lørdag-søndag) og mye mye mer, her er det vanskelig å kjede seg.  Neste gang vil jeg gjerne se OBOS-gården, med leiligheter fra 50 og 60-tallet.  det rakk vi slett ikke denne gangen.

Slike opptrinn som dette kan vi også plutselig finne, artig og uanmeldt……

 

 Det blir flere turer hit, helt klart.  Vi må jo også fotografere alle etterkommere utenfor tippoldemors eldhus!!! 

Skudefestivalen 2013

Våre to uker med biltur ble avsluttet i Skudeneshavn.  Her bodde vi privat, og målet var jo som så mange ganger før –  Skudefestivalen.

Festivalen feiret i år 20-årsjubileum og vi har vært med, ikke hvert år, men veldig mange ganger! Festivalen kan samle 500-700 båter, 20000 mennnesker, store konserter med kjente artister og små konserter med lokale krefter, salgsboder, kystkultur og matboder.  Det er mange begivenheter man kan huske fra årene bakover, men det som kommer først i hodet mitt er da «Flipper», delfinen, besøkte festivalen. Han var selvfølgelig ikke på programmet, han dukka bare opp overalt hvor det var samlet mange mennesker på kaikanten, og han overtok showet mer enn en gang!  Han lot seg villig klappe, og svømme med.  Flere år var han der, ja selvfølgelig utenom festivalen også.  Det var et TV-program om ham, var visst en av 6 eller 7 tamme delfiner i verden, som ikke var tamme men var «ville».

Dette bildet er fra festivalen i 1995.  Våre ungdommer fikk også nærkontakt, og det var uforglemmelig…..Det er noen fremmede som er avbildet her.

Vi var ikke ute lørdag formiddag, da er det så fullt i gatene at det er nesten ikke mulig å bevege seg, ihvertfall ikke i «Søragdå».  Jeg har satt sammen mange bilder til en liten video som blir fulgt av melodien «De e Skudefestival», det er bare å sette den i gang!!

 

  Husket du storskjerm og lyd???

 Kreative gutter med godterisalg fra egen vogn.

 Nytt tilbud av året, busstur med veteranbuss.  Absolutt å anbefale

 Vår guide var Dag Sandslett, og det ble en virkelig fin tur med masse informasjon om Skudeneshavn og omegn.  Det var andre guider på de andre turene, og det vil jo kanskje si det at vi kunne ha fulgt flere turer og fått nye opplysninger.Jeg regner med at de kanskje hadde forskjellige ting å berette om!!

 Masse god mat til salgs i salgsbodene. Ser det ikke lekkert ut?

 Sildakongen stiller selvfølgelig opp, hvert eneste år, med salgsbod og «tale til folket»

 Mange rare skapninger som kan selges……..

 Joda, gamlehuset, barndomshjemmet………

Veggpryd ombord i Stavanger, som var hotellskip for anledningen.

Og her er det Stavanger som er avbildet.

Bobiler fikk lov til å stå på kaien, flott utsikt for dem her, og sentralt til begivenhetene. 

Overnatting mens festivalen pågår bør nok bestilles noen år i forveien tror jeg.   Et aldeles flott sted å overnatte er Norneshuset, jeg har laget et innlegg om dette.  Det går jo så klart an å besøke denne perlen Skudeneshavn selv når det ikke er festival, eller kanskje veldig gjerne når det bare er sommer og ikke festival!!

Jeg vet ikke riktig om det blir Skudefestival for oss neste år.  Det vil kollidere med Losnaspelet, vi har litt lyst til å se det også………..

Dette var siste post på bilreiseprogrammet vårt, jeg kommer tilbake med en oppsummering og diverse……

Hoppet du over videoen?  Her får du en ny anledning, husk storskjerm!!  Skudefestival 2013

Familien på Nestunet.

To døgn hadde vi bestilt her på Nestunet.  Kåre Nes, nåværende eier kom med bygdebøker, bacheloroppgave og  annen dokumentasjon til oss.  Heldigvis regnet det ute og vi kunne tenne stearinlys, lese og lese og kose oss innendørs mens vi fikk stadig nye opplysninger om slekt og gård.

Det var ikke internett her, men det gjorde jo ikke noe, vi hadde med oss opplegget vårt fra båten, ice.net.  Det fungerer overalt!!

Her står det følgende:  Me har ikkje arva jorda av våre foreldre.  Me har lånt ho av våre born.  En fin  «bauta» på Nestunet, med en fin tekst, så sant så sant!!

Litt mer gardshistorie
Som tidligere fortalt så er Nesgården en gammel gård.  Det eldste dokumentet man kjenner til er fra 1436.  Etter 1436 var det flere eiere av større og mindre deler av gården, men fra 1650 var gården samlet under en eier, lensmann Nils Brynjulvson (f 1608).  Gården var udelt i 38 år til den i 1688 ble delt mellom 2 av Nils sine sønnesønner Nils Sjurson (gubbens linje og bruk nr 1) og Knut Sjurson (Kåre Nes sin linje og bruk nr 3).  Bruk nr 1 var i slekta fram til 1924 men på bruk nr 3 sitter Nils Brynjulvsons etterkommer Kåre Nes, i ubrutt linje fram til i dag.  Imponerende!!

 

Tunet slik det ser ut i dag og i går

Det gamle stabburet

Litt mer slektshistorie om Johanna og Lars:

Her på gården slutter vel egentlig gubbens slektshitorie med Johanna Pedersdtr (f 1801)  ettersom hun giftet seg og flyttet vekk. Det er hans tippoldemor og hun ble født og vokste opp her sammen med flere søsken.  Hennes far – Peder (f 1778) eide kirker på Karmøy(!), men han ble fradømt disse pga manglende vedlikehold.  Dette er skrevet i bygdebøker, så da må det vel være sant.  Han kullseilte og druknet i fjorden i 1841.

Johanna ble gift med Lars Tomasson (Øvrevåge).  Det er hans linje vi har fulgt gjennom denne reisen vår, helt fra Fillippus Erlendsson som bodde på Osland i Sogn og Fjordane via Matssønene og Fartegn Mattson som bodde på Seim i en periode.   Da var det jo litt morsomt å finne ut at Johanna «tippoldemor! Pedersdtr også har direkte linjer til samme avstammingen.  Nils Brynjulvsson, som vi nevner øverst her , som den eldste eier på Nesgården som vi kjenner til, han hadde nemlig en oldefar som faktisk var Fartegn Mattson, ja akkurat, han som bodde på Seim og var gift med Kristoffer Kaperkapteins mor.

Johanne og Lars giftet seg i 1833 og flyttet til Nybru, en husmannsplass som ble ryddet i 1830-årene.  I folketellinger står Lars oppført som «husmann med jord».  De fikk flere barn, og deriblant Tomas (Johannes sin oldefar) som etterhvert ble gruvearbeider på Varaldsøy.

Nybru, husmannsplassen anno 2013

Bruk nr 1 ble solgt på 1920-tallet, og det er vel kanskje derfor det ble «oppbrudd» i tunet på Nesgården.  Fire bygninger ble solgt til Norsk Folkemuseum og flyttet til Bygdøy.  Den dag i dag står de der fremdeles, og er selveste Hardangertunet.  Vi har nå bodd her på Østlandet, ca 30 min fra Bygdøy i veldig mange år, og vi har ikke hatt den minste anelse om dette før. 
Det er de bygningene jeg har fargelagt med rødt som ble flyttet til Bygdøy.

Bygningene er satt opp med samme innbyrdes plassering som de hadde i tunet, og med samme avstand mellom dem.  Stabbur, eldhus, bualoft og røykstove, det er de fire bygningene som står der.  Dvs for meg ser det ut som om bualoftet og røykstova har byttet plass, men vi kan vel ikke være så nøye med alle detaljer?

I sommer tok vi med oss barn og barnebarn og dro avgårde for å virkelig hilse på «slekta» på Norsk Folkemuseum. Bygningene ligger helt øverst og innerst på området, der det på kartet står Hordaland.

Kåre og Anne-Karin (dagens eiere) giftet seg på Norsk Folkemuseum i 1994, og bryllupsfesten ble holdt i disse bygningene den gangen, et skikkelig og flott Hardangerbryllup.  Vielsen var i stavkirken som også finnes her på Norsk Folkemuseum.

 
Et lite knippe med tippoldebarn, tipptippoldebarn og tipptipptippoldebarn…….

Ganske gammelt, fra 1600, og i dette huset løpte lille Johanna rundt tidlig på 1800-tallet…….

Ja denne tegningen har vi da sett før, her som skilt/plakat på Norsk Folkemuseum

Røykstova fra Nestunet.

Det var et spennende opphold på Nestunet, og besøket på Norsk Folkemuseum ble også ganske spesielt, etter den turen vi hadde vært på.  Vi må nok ta med oss flere slektninger hit, for å snuse på atmosfæren…….og så vil vi så gjerne ha kopi av bacheloroppgaven, «Landskapsplanlegging» skrevet av Thor Albertsen i 2004, Høgskolen i Sogn og Fjordane.  er det noen som kjenner til denne?   Vi leste og leste, og den inneholdt så mye vi skulle hatt her fremdeles………

 

Nestunet i Hardanger

Nestunet er gården hvor navnet Næss stammer fra. Gjennom tidene har skrivemåten vekslet mellom Nes og Næss alt ettersom om det har vært dansk eller norsk styresett i landet.    Dette er historie som ikke ligger så veldig langt bak i tiden, og det var her vi avsluttet vår runde i Næss-slektens fotspor.  

I naturskjønne og idylliske omgivelser ved Mundheim i Hardanger kan Nestunet tilby overnatting og opphold for grupper opptil 16 personer.  Ikke mer enn 1,5 time fra Bergen, et ideelt utgangspunkt for naturopplevelser med ypperlige forhold for fotturer, sjøfiske og hjortejakt.  Om sommerene er det bademuligheter fra små private strender og badeplasser.  Båt er inkludert i leien.  Her blir det også drevet vanlig gårdsdrift med kyr, sau og skogbruk ved siden av utleievirksomhet. 

Nestunet er tildelt  Norsk Kulturarv sitt kvalitetsmerke, «Olavsrosa».  Kvalitetsmerket viser vei til et enestående produkt rotfestet i den norske kultrurarven.  Kvalitetsmerket blir tildelt etter en streng vurdering som legger vekt på produktets kulturhistoriske verdi, hvordan den er tatt vare på og hvordan produktet er gjort tilgjengelig for publikum.

 Litt historikk:
Anne-Karin og Kåre som driver gården i dag er 11. generasjon i ubrutt linje!!!   Det eldste dokumentet der gården Nes er nevnt er fra 1436.  I 1688 ble gården delt mellom to sønner, bruk nr 1 og 3.  Det er bruk 3 som fremdeles driver i dag med Kåre Nes som eier.  Bruk nr 1 var i gubbens slekt fram til 1924, da ble gården solgt.  I den forbindelse ble «klyngetunet» også oppdelt og fire av bygningene ble solgt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy.  Stor overraskelse for oss som har bodd i nærheten av Oslo i så mange år og ikke visst at «slektsgården» var like i nærheten!  Vi besøker disse i neste innlegg…….

  Beliggenhet:

Lengre sør i Hardangerfjorden finner vi bl a Rosendal

Idnestova

Av dagens bygninger er «Idnestova» juvelen.  Huset stod opprinnelig i Mundheim sentrum, men på gamle bilder kan man se at hovedhuset på gården var omtrent maken til dette. På Nesgården var de igang med restaurering av stabbur og eldhus, og de så at Idnestova kunne bli en del av tunet.  Huset passet godt sammen med eksisterende bygninger, og det var slektskap mellom de som hadde bodd i Idnestova og de som nå bodde på Nes.  Våren 1997 var bygningsarbeidet ferdig.like vakkert og staselig som da det første gangen ble satt opp 134 år tidligere.  Utvendig er lite forandret, inne er det nå to boligdeler med bad og moderne kjøkken uten at det opprinnelige preget har gått tapt. I stuene kan en fremdeles se de solide tømmerveggene og det vakre gulvet.  Der er totalt 5 doble senger fordelt på 4 soverom, i tillegg til dobbel sovesofa og muligheter for soveplasser på madrass på hemsen.

Geitefjøset

Denne bygningen er fra 1700-tallet, og det var her vi bodde.  Kombinert kjøkken/stue, bad med dusj og hems med soveplass til 4.  Også her er oppussingen gjort på en slik måte at det opprinnelige preget (ikke av geitefjøs!!) er beholdt.  fine tømmervegger, lavt under taket og atmosfære overalt.   Virkelig trivelg.

 

En fin liten kjøkkenkrok som inneholder akkurat det man trenger

En sofakrok, men ingen TV, det hadde vi heller ikke bruk for.  Det stod en radio der, det er vel nok det…….

Soveplasser på «loftet», men vi tok ned dynene og reide opp på dobbeltsofa i stuen, så slapp jeg å klatre opp trappene.

Plasseringen av Idnestova og Geitefjøset, øverst i tunet.

 Trappeheller, de er nok ikke av ny dato.

Løa fra 1900

Her finnes et tilbygg som kan benyttes som utestue og grillplass med plass for opptil 50 personer.

 Nyefloren, (løe)bygget i 1907.

En spesiell bygning som er bygd av kubber, ca 20 cm lange.  Disse kubbene er lagt som murstein og det isolerer godt.  Løa blir helt fri for kondens,  Denne bygningen står fremdeles som dere ser på bildet, og den er svært verneverdig.  Det finnes kun to slike kubbefjøs i Hordaland.  Det ene er dette på Nes og det andre er i Kvinnherad.

 

Strandsitjarstova

Strandsitjarstover var for fiskere og husmenn som ikke eide jord selv.  De fikk leie seg en tomt hvor de satte opp ei lita bu som de bodde i. Denne lille bygningen stod tidligere i strandkanten ved Nestunet, men er nå flyttet opp til tunet og restaurert.  Den er fra begynnelsen av 1800-tallet, og her bodde en enke, Brita Pedersdatter , med to sønner i 16. år.  Det sies at de hadde en høne boende der også!!  De bodde i et rom som var kun 2 x 2 meter, uten vindu, kun med en glugge i veggen som slapp inn litt dagslys.  i 1883 reiste den lille familien til Amerika for om mulig å få et bedre liv der.

Svineeika

Den er 1000 år gammel!!!   Det eldste innslaget på Nestunet!   Som navnet antyder, – den ble faktisk brukt som grisehus på 1700-tallet.  Omkretsen er 7,15 cm, og det er et imponerende syn….. 

Idyllisk ved Nesvatnet

Flere gamle bygninger på tunet

Dette stedet fant vi ikke på booking.com, det kan bestilles overnatting direkte på hjemmesiden deres,