Første gang på tur med rullestol

Det var ikke akkurat vondt å ligge her noen timer hver dag

 

I disse dager er det akkurat ett år siden vi var på Rhodos, første gang på tur med rullestol og første gang til Rhodos.  Kanskje på tide da å legge ut turen på reisebloggen?

 

Her kommer den: 

 

 

Jeg er ingen morgenfugl, og det er helt forferdelig å stå opp kl 02.00 om natta for å rekke et fly som går 5.30 fra Gardermoen. Jeg vet jo om det, så hvorfor i alle dager bestiller jeg da slik tur med et slikt avgangstidspunkt? Forklaringen er vel at det er så enkelt og fristende å trykke på knapper og bestille og ordne på internett, på startour.no!

På Gardermoen gikk det greit med å sjekke inn på egen hånd i automat. Rullestol var mer betenkelig, vi måtte selv vandre fra den ene enden av hallen til den andre for å hente den, og det var langt. Etter en operasjon høsten 2009 hvor den ene lungen ble fjernet så har min bevegelighet sunket betraktelig, og en rullestol på flyplassene var bestilt på forhånd.

Inne i hallen skjønte vi også at vi nok var veldig tidlig ute. Ingen av bankautomatene virket, og kioskene var stengt. Det var også de fleste spisestedene. Jeg ble litt sur, eller ehhh morgengretten høres litt bedre ut kanskje!!! Etter en stund bestemte vi oss for å dra tilbake til taxfri-butikken for å kjøpe vann, og underet var skjedd, bankautomatene virket og kiosken var åpen. Vi fikk handlet blader og vann, og etter å ha møtt Kari og Jan Erik fra Røverkollen så gikk tiden fort. Johs trillet meg i rullestol helt til flydøra, og det gikk greit.
Selve avgangen med flyet gikk ikke fullt så greit, en mekanisk feil, vi måtte returnere og når feilen var rettet så hadde vi mistet «slotten» vår! Det ble vel totalt minst en time forsinkelse dette, men temperaturen var fin ombord, og alle hadde det bra.

Neste nedtur var matlukten, tja, min egen skyld at jeg ikke hadde tatt kvalmestillende medisin. Jeg var så utrolig kvalm at det var ikke mulig å få spist frokosten, det var bare å ??knytte? igjen tanker og lukt og vente til frokosten var ryddet unna. Operasjonsområdet mitt var heller ikke noe særlig glad i flystolene, det var smertefullt! Vel framme på Rhodos gikk jeg ned flytrappa selv, og vi ble hentet i en spesialbil med rullestoler. Jeg ble fraktet til bygningen og koffertbåndet. Det var ikke lange avstanden det da.

Det ble en smule verre utenfor, Startours representanter fortalte at vi ville finne bussen vår etter å ha gått opp en bakke (liten). Hjelp, opp en bakke med rullestol og koffert? Og i den varmen og med alle bussene som stod tett i tett med motoren i gang, det gjorde ikke saken bedre akkurat. Hvordan skulle vi klare det da, spurte vi, men fikk intet annet svar enn et skuldertrekk! Underlaget på fortauet var ikke egnet for verken rullestol eller koffert (prøvd å trille rullestol og koffert samtidig?) så vi etterlot rullestolen før bakken. Jeg klarte med et nødskrik å kare meg opp bakken hvor vi traff nok et startour-menneske som pekte ut bussen.

Nei dette var ingen hyggelig opplevelse, jeg var fullstendig tom for luft, og angra forferdelig på at vi hadde bestilt transferbuss til hotellet, det hadde gått mye greiere med taxi. Bussen stoppa også «langt» fra hotellet så vi måtte gå den siste biten. Kanskje ikke langt for et friskt menneske, men langt for meg. Dette var ikke vanlig, fortalte våre venner, den pleide å kjøre til hotelldøra!! Det var en litt uheldig start dette her, og det ble mye negativt.

Sunday Hotell, inn til venstre her

Sunday Hotell var bare herlig, og det har jo også Jan Erik skrevet mye om. Det er akkurat passe stort, 3 etasjer og heis, og ligger i et rolig boligområde. Vi hadde bestilt opphold med frokost, og det ble også til at vi spiste de fleste måltidene på hotellet. Det skal vel bli spennende å få kontoutskriftene, så kan vi regne ut hva all-inclusive ble på denne måten. På hotellet kan man vel si at det var ingen ansatte, ettersom alle hører til familien. Det var en herlig gjeng med gode, varme og hyggelige mennesker, besteforeldrene, to døtre og barnebarna.
Vi handla omtrent ikke noe på butikken lengre borte i hovedgata. Det var for varmt å lage mat selv i hvert fall. Vi hadde aircondition på rommet, men den brukte vi bare om natta. Om dagen var det greit nok med gjennomtrekk. Vi hadde med oss pc, og fikk låne kabel på hotellet, her var det nemlig tilgang til internett via kabel, på alle rom.

Gamlefar og gamlemor overvåker det hele

 



Fredelig ved poolen

Panos, en av sønnene sammen med vår reisekamerat Jan Erik

Michael, en annen av sønnene i familien

Restauranten

En fredelig oase på hotellet

Jimmy, den tredje sønnen

Dagene gikk stort sett med til å spise, sove etter lunsj, sole seg, lese og bade i svømmebassenget. Dvs jeg prøvde å bade flere ganger men syntes vannet var for kaldt! En dag gikk vi til butikken, det var ikke langt, men langt nok for meg i solsteken. En annen dag gikk vi til stranden, ikke så veldig langt det heller, det vanskeligste med den turen var å komme seg over hovedveien ettersom der ikke var noe gangfelt og trafikken var stor.

 «Datarommet» på hotellet inneholdt  bøker og blader som andre gjester hadde etterlatt, så der var nok av lesestoff. Vi lot jo selvfølgelig våre bøker og blader bli liggende igjen til dem som kom etterpå.

En kveld tok vi taxi til Gamlebyen, og vi spaserte opp til Romeo, restaurant hvor vi spiste middag. Det var mye fint å se i gamlebyen, masse butikker og gamle bygninger. Av en eller annen merkelig grunn synes jeg at jeg har vært der før, og det er vel fordi disse gamlebyene ligner på hverandre. Denne var spesielt sjarmerende, fordi der var et yrende liv med mennesker, kafeer og små butikker. Romeo var smekkfull, restauranten vis a vis var tom, merkelige greier. De tulla med bestillingen vår, kunne ikke gi oss to regninger, fikk ikke den bestilte ozoen men ellers var det bra. Men kanskje en annen gang skal vi prøve restauranten ved siden av, det ble nok for mange gjester på Romeo (som er anbefalt i alle brosjyrer).

Fra gamlebyen

En annen kveld tok vi taxi til en liten restaurant omtrent på stranda, den het Kaliva. Den var egentlig i gangavstand fra vårt hotell, men med min fart så var det best å ta taxi. Det var et hyggelig sted med vakker utsikt mot Ixia, Rhodos By, og Tyrkia kunne vi også se der på den andre siden.. Dette var en av de sjeldne kvelder på denne siden av Rhodos, omtrent vindstille og niks bølger på stranda. Der var noen som bada til mørket falt på, og etterpå var det fiskere som overtok, med lys og fiskeutstyr.

Restaurant Kaliva, med utsikt mot Tyrkia

Jeg liker ikke å spise mat som SER på meg, måtte dekke til øynene med salatblad!

Det var i grunnen alt vi gjorde av utflukter, det ble ingen turer i Startours regi. Vi turte faktisk ikke, ettersom vi var så avhengig av flat mark, transport til døren og ikke noe kupert terreng. Ofte kan vi spørre, men friske folk legger faktisk ikke merke til om terrenget er helt flatt eller småkupert. Kanskje det lureste hadde vært å ta med seg rullestol? Vel jeg har ingen rullestol, jeg har ikke hatt bruk for det i hverdagen, enda.

Bak den grønne busken bodde vi

Balkongen vår, og reiseduken er med som alltid!

Turen hjem gikk veldig bra. Vi bestilte taxi, ble hentet på hotellet og kjørt til døra på avgangshallen. Vi hadde meldt fra om at vi ikke kom til å følge transferbussen tilbake, kanskje først og fremst fordi vi måtte krysse den trafikerte hovedveien for å komme oss til busstoppet, og så ville vi unngå alt stresset. Vi ante jo heller ikke hvor denne transferbussen ville slippe oss av.
Rullestol ble levert ved innsjekkinga, og trillehjelp fikk vi også. Ved gaten ble vi hentet først av alle, en mann kjørte rullestolen og Johs fulgte med. Vi ble hentet av en lift-bil, og ble avlevert i flydøra på motsatt side av flytrappa. Først inn i flyet av alle sammen. Selve turen gikk fint, nydelig flyvær hele veien, og jeg var ikke kvalm denne gangen. Vel framme, rullestol ventet nesten ved flydøren, en hyggelig ung dame som sendte Johs til taxfri mens hun skulle ta kofferten. Hun kjørte meg helt ut til taxien som venta på oss, utrolig flott service.

Liftbilen på flyplassen på Rhodos

Det var godt å få sove i egen seng i natt, selv om sengene på Sunday var veldig gode faktisk! Jeg er ikke helt sikker på om det blir noen nye turer, jeg må innstille hodet mitt mentalt på at jeg er annerledes enn før, vandring langs stranden er ikke alltid like enkelt lengre, og det er hindringer mange steder, ikke uoverkommelige, men alt må planlegges og tilrettelegges. Vi trodde at vi hadde planlagt dette med rullestol på flyplassene, men på turen til Rhodos gikk det jo ikke helt som planlagt.

Og neste gang, for det blir helt sikkert en neste gang, så skal vi reise senere på høsten, eller tidligere på våren.  Dette ble i varmeste laget for meg, og jeg havna etterhvert på sykehus hjemme, i to uker, med luftveisinfeksjon.  Men det var nok sikkert fordi vi var så dumme å kjøre aircondition på fullt hele natta.

 

 

 

Reklame