Utflukter fra Side, Tyrkia

To herlige skolejenter

 

På vår aller første tur til Tyrkia-tur var vi med på to utflukter, en tur til Side med alle guidene på hotellet og en tur til «Det ukjente Tyrkia».  Det er nyttig å henge seg med på en slik tur i et ukjent land.  Guidene er ofte meget dyktige og har mye kunnskap om landskapet vi ferdes i.

Turen til Side var en ettermiddags/kveldstur og vi var først innom en skinnfabrikk hvor vi fikk overvære en liten modelloppvisning. Etterpå ble vi sluppet løs blant alle jakker og vesker og alt mulig, og vi måtte selvfølgelig prute. Det er ikke lett for oss som av natur mener det er veldig uhøflig dette med pruting, men det ble en skinnjakke kjøpt, med 30 prosent pruteavslag. Så gikk turen til Side og ruinene etter Apollo-templet, felles middag på restauranten Ottoman og en liten guide-underholdning på baren Royal Castle etterpå før vi måtte finne veien tilbake til hotellet selv, det var programmet.

Ruinene i Sides havn

Gaten ned til havna og ruinene var en gågate med butikker/basarer på begge sider. Det ble en underlig spasertur nedover der. Gruppa vår var de eneste turistene omtrent. Foran hver butikk stod det et par menn og alle kom med tilrop til oss: «Bara titta»?  «Norske» ? «Svenske»?. For meg virket det også veldig unaturlig at der ikke fantes en eneste kvinne i disse butikkene.

Restaurant Ottoman serverte oss Osmansk gryte (casserolle) og det smakte veldig godt. Vinen var dyr, dvs ikke etter norsk pris da, men 130 kr for ei flaske vin i Tyrkia var vel i overkant av hva vi hadde forventa oss, men det skulle bli verre. På baren Royal Castle måtte vi betale 7 euro for en Irish coffee ! Kanskje var det meningen at vi skulle ha prutet på det også? Men så var vi så dumme at vi ikke skjønte det. Guidene underholdt og hadde forskjellige konkurranser, veldig hyggelig kveld ble dette. Vi fikk ikke prøvd «Dolmus» , minibussene som går til og fra ,hjemover. Vi praia en taxi, og hadde fått beskjed fra guidene at vi måtte avtale prisen før vi satte oss inn. På prisliste på hotellet stod det at normal pris mellom Side og hotellet var 8 euro.  Da vår taxisjåfør forlangte 10 euro protesterte vi med det resultat at han kjørte sin vei og parkerte. Etter en stund kom han tilbake og sa at: OK, vi kunne betale 8 euro og gi ham 2 euro i tips så var det ok.  Og det slo vi selvfølgelig til på, bra deal det!

En flott samling med skolegutter!

Neste tur, «Det ukjente Tyrkia» ble en spesiell og fin tur. Vi var til sammen bare 15 stk, og kun seks av oss var turister, de andre var guider, nye og gamle som skulle få litt mer informasjon om denne turen. Vi kjørte i en minibuss og vår alles guide var Delek, oppvokst i Tromsø siden hun var seks år gammel. En ung og frisk dame, og troende muslim attpåtil. Hun kunne fortelle oss mangt og mye om sin religion, og konklusjonen enkelt sagt:, mye av det vi hører og som praktiseres er gammel overtro, tradisjoner og «egne tolkninger».  Mye av dette er på vei ut, sakte men sikkert. Det sto ingen steder i Koranen om alle disse forbudene som ble praktisert. Ja vi kan jo bare tenke tilbake på Norge og kristendommen i gamle dager, mye har endret seg der også.

Vi besøkte en liten skole på veien opp til fjellandsbyen, og der ble vi stormende mottatt av barna. Her var det VI som ble beglodd og studert, og ikke motsatt. De myldret rundt oss  og ville ta oss i hånden hele tiden. Delek ga oss mye informasjon om undervisningen og skolen, og datarommet med mange nye datamaskiner var kommet i stand ved hjelp av reiseoperatørens betalinger for at vi kunne besøke skolen.

Lefsene smakte veldig godt

Turen videre gikk til en liten landsby hvor de hadde laget en slags utekafe med tak over. Der fikk vi lunsj som smakte godt, bønnesuppe, ris og salat. I tillegg fikk vi noen lefser med ost og persille som var stekt på en takke over åpen ild. Vi fikk også besøke deres moskè og der måtte alle damene ha tørkle over sitt hår. Delek fortalte oss mer om muslimer og deres levemåte og tro, og det var ganske så forskjellig fra det vi leser om i avisene.

Her er vi inne i moskeen, med tørkle på hodet

Halveis nedover til Side kjørte vi innom et natursted med en foss og en «utekafe» hvor vi egentlig skulle ha spist lunsj, men de hadde ikke åpnet for sesongen enda. Her var jeg veeeeldig glad for at vi kjørte en minibuss. Jeg kan ikke skjønne hvordan en stor buss kunne ha kommet seg fram på denne veien?

 

Vi har stort utbytte av slike turer, og denne gangen var vi jo ekstra heldig ettersom vi ikke var så veldig mange deltakere.  Det blir forhåpentligvis flere turer til Tyrkia, der finnes enda flere flotte steder å besøke.

Reklame

Første gang i Side, Tyrkia – Pegasos World

Fra havna i Side, båter finner vi overalt!
 

 

Vi reiser mye, man hadde aldri før vært i Tyrkia, så vi fant ut at nå var det på tide. Vi hadde bestilt reise to ganger tidligere, men avbestilt av forskjellige årsaker, bl a pga av terrorhandlinger og angst for tilsvarende. Vårt reiseselskap denne gangen, Nazar hadde bare har Tyrkia som reisemål, og valget falt på dem pga av ledige datoer og pris. Nazar er nå med i Tui-familien

Pent publikumsområde

Luksus:

Hotellet Pegasos World var veldig stort og virket luksuriøst ved første øyekast. Publikumsområdene var lekre og store, salongene var mange, og ettersom det var All Inclusive for alle her så fantest det bardisker og serveringer med jevne mellomrom. Bassengområdet utendørs sies å være Middelhavets største, og det kan jeg godt tro, det var enormt. Hotellet inneholdt også et «handlestrøk» med varierte butikker fra den flotteste juveler til krydder og souvenirer.

Litt luksus her også, ved resepsjonen

Tyrkisk bad og SPA-avdeling – I kjelleren lå det en verden for seg, med stort innendørsbasseng, stor treningsal med mange forskjellige apparater og en SPA-avdeling med masse tilbud. Våre guider fortalte oss på velkomstmøtet at å være i Tyrkia uten å prøve Hammam (tyrkisk bad) var omtrent som å være i Paris og ikke se Eiffeltårnet. Her fantes også sauna og masse forskjellige massasjetilbud.

Klart vi prøvde Hammam, og det var helt nydelig og absolutt å anbefale. Lokalene rundt dette var spesielle, ganske mørkt, med levende lys overalt, og vakker musikk. Rekkefølgen på dette programmet var sauna, hammam, ansiktsmaske og massasje. Og innimellom var vi i «hvilerom» med dempet lys og fikk servert tyrkisk te. Etter hele seansen så fikk vi da beskjed om at gubben var helt i orden i nakke og rygg men jeg kunne dessverre ikke ha vanlig massasje pga av slitasje m.m i nakken og derfor måtte jeg ha medisinsk massasje. Det kostet jo selvfølgelig ekstra, men jeg tok det for å prøve om det kunne hjelpe på en stiv og vond nakke, tre behandlinger. I ettertid har vi hørt at dette skjer vel med de aller fleste, at de får beskjed om at de har noen skader som må ha spesialbehandling. Men på den annen side, så finnes det vel slike skader hos veldig mange i vår alder. Jeg kan ikke akkurat si at det hjalp så veldig mye, men en følelse av luksus og avslapping kan jo også ha «senvirkninger».

Rommet, greit nok!

 

Rommene stod vel egentlig ikke i stil med det luksuspregede publikumsområdet. De var ganske vanlige, uten noe særlig form for overdrivelser av noe slag. Vi hadde bestilt (av alle ting) Deluxe Vip-suite for to, med stue og soverom. For det første så fikk vi ikke tildelt dette da vi kom, vi fikk en familiesuite, dvs to soverom med en dobbeltseng i det ene og to enkeltsenger i det andre. Det hadde vi ikke bruk for, og vi fikk da valget mellom to Vip-suiter som vi IKKE ville ha. Hadde nå jeg vært en Vip-deluxe-suite så ville jeg blitt ganske flau over tittelen. Den ene lå nederst i et stort bygg, med en knøttliten balkong som aldri hadde sett sol eller dagslys omtrent. Den andre hadde for så vidt morgensol, men stuedelen minnet vel heller om et nakent venterom hos legen, det var bare ukebladene som manglet. To stoler og et lite bord, og en tv var vel omtrent det som fantes der. Balkongen lå mot en liten gate og på den andre siden av gaten var det et transformatorhus som bråkte konstant.
Dette rom-trøbbelet løste seg da på beste måte da vi fikk det rommet vi pekte på, et enkelt dobbeltrom, ganske lite, men med balkong og havutsikt og sol det meste av dagen. Og vi forlangte ikke noe redusering av pris, vi var kjempefornøyd.

Fra dessertbordert utrolig fristende, og metervis med forskjellige lekkerheter.

All Inclusive – Dette var nytt for oss, og utrolig greit. Frokostbordet var noe av det beste jeg har sett, lunsjbordet og middagsbuffeten likeså. Dessertbordet til lunsj og middag var overdådig. Maten var lekkert dandert og smakte like godt som den så ut. To forskjellige supper fantes også til både lunsj og middag. Buffetene kunne faktisk sammenlignes med tilbudet på cruise, som vi også har vært på.  Rødvinen var helt ok til matvin, den var ikke fullt så god til «kosevin» om kvelden. Ølet heter Efes og smakte aldeles fortreffelig. Snackbaren ute i bassengområdet var også bra, selvfølgelig mye enklere enn inne i restauranten. Ute fantes det salater, pizza (italiensk og tyrkisk) div pasta og pommesfrites. Men ingen steder fantes det alkoholfritt øl, og det er vel merkelig i et muslimsk land hvor de fleste (?) ikke drikker alkohol?   Her lærte vi at det var lurt å ha lommelykt i veska!  Lyset gikk flere ganger i løpet av middagsmåltidene.

Ingen grunn til så mye klaging her, bortsett fra en viktig ting, Vi reiste fra Oslo i åttetiden om morgenen, kom vel fram til hotellet sånn cirka etter at lunsjen i restauranten var ferdig og stengt, og vi var ganske sulten før vi endelig kunne spise middag om kvelden. Hvorfor? Vi hadde vel ingen anelse om at det fantes mat der ute i Snackbaren, dvs den stengte kl 16.00, kanskje vi ikke hadde rukket det selv om noen hadde fortalt oss det. Uansett, det føltes litt merkelig å sitte der med All Inclusive og samtidig være så skrekkelig sulten. Ikke fant vi noe mat å kjøpe på hotellet heller. Men barene var jo åpne så vi fikk mer enn nok å drikke på tomme maver. Kanskje et kart over området og hotellet(som er ganske stort) kunne ha gitt oss tips til å finne ut hvor de forskjellige steder var?

Mange av hotellets aktiviteter var ikke startet opp enda så tidlig i sesongen. Hotellet hadde ikke så veldig mange gjester den uken vi bodde der. Det var som sagt et digert område, og det var patruljerende hyggelige vakter som gikk i utkanten av området hele tiden, og de sjekket at alle som befant seg der hadde det oransje armbåndet på seg, som tilsier at de hørte til på vårt hotell. De sjekket til og med «ukjente» gjester på stranda. På stranda var det selvfølgelig gratis solstoler og parasoller. Strandbarene med gratis drikke og snacks var ikke satt i drift enda.

Underholdningen hver kveld var litt masete. Danserne var veldig dyktige, men de hadde med seg noen personer , menn utkledd som damer med ballongpupper, og de klarte dessverre ikke fornye seg for hver kveld. Vi orka derfor ikke å se showet flere ganger enn to, det ble for dumt med de «damene».

Fra butikkgata i underetasjen

Butikkene på hotellet fikk vi ikke studert så nøye, det var pruting som gjaldt der også, og det er vi ikke så veldig glade i. Men de lot oss stort sett være i fred, ikke noe masing selv om vi passerte dem hver gang vi skulle spise i restauranten. Der var også en optiker, med billige briller for dem som kunne trenge dette. Det så ut som om mange bransjer var representert.  I trimsalen var det aktiviteter flere ganger pr dag, og det var «dansedamene» som ledet dette. Vanngymnastikk var der også.

Dette var i slutten av mars, og det blåste mye.  Det gjorde ikke noe for dem som var på ridetur her!

 

Vi var med på to utflukter som Nazar arangerte.  Det er veldig praktisk å bli med på slike for å bli kjent med et nytt land og nytt sted på en enkel måte.  Jeg lager et eget innlegg om dette.

Flyturen fram og tilbake – Dette var et tyrkisk fly, og greit nok, men ingen snakket skandinavisk. Det burde de rette på, det finnes jo så mange flerspråklige nå, tyrkiske jenter oppvokst i Skandinavia for eksempel. Turen hjem gikk om natten og det er veeeeldig slitsomt. Det er faktisk en grunn for at jeg ikke vet om jeg orker å dra dit en gang til, pga av den turen hjem om natta. Og dessuten så oste det parfyme av noen av flyvertinnene, og når man er allergisk, med astma, og er utslitt og trøtt og litt uvel fra før, så gjorde ikke denne parfymeosen saken bedre akkurat.

Negativt? – Høres vi negative ut? Det var vel mest positivt, men dette er skrevet dagen etter hjemkomst. Flyturen og parfymeduften er enda veldig påtrengende, kanskje det blir annerledes om noen dager??
Og ja, vi kommer til å dra til Tyrkia flere ganger. De menneskene vi møtte oppe i fjellet, og alle de barna på skolen, og guiden som var oppvokst i Tromsø ! Det er gode minner, og det føles så merkelig langt borte fra disse innpåtrengende kjøpmennene i handlegatene. Neste gang kommer vi nok til å reise med et selskap som har flyverter som snakker vårt språk og har vår «parfyme» eller rettere sagt, mangel på slike dufter.