Dagbok fra vår pensjonisttur til Kypros, del 2

Utsikt fra Elmers Varehus, 11.etasje, Nicosia.  vi ser over til den tyrkiske delen


Torsdag 3.11
Opp tidlig og på tur til Nicosia, hovedstaden på Kypros, delt på midten pga invasjonen fra Tyrkia i 1974. Vi var innom Håndverkssenteret, Makarios-palasset og Johanneskirken, og alle stedene hadde vi vært forrige gang vi var på Kypros. Bussen kjørte langs bymuren som delte byen, og bak piggtrådgjerdet på toppen stod tyrkerne og kikket på oss. Vi vandra opp Ledras (gågaten) klatra opp trappen og kikket over muren «Den grønne linje» som skiller republikken Kypros fra den ulovlige okkuperte nordre delen. Vaktene stod der klare med våpen, ganske ekkelt. Synet på andre siden var som fra en film, helt dødt, forfallent og grått.

Makarios og Erkebiskop-palasset

 

Frihetsmonumentet i Nicosia


Vi fant et spisested for lunsj og etterpå tok vi heis til 11.etasje i Elmers Varehus for å se utover hele Nicosia. Akkurat det var en liten skuffelse, vi kunne ikke se muren som går tvers gjennom byen, hus og bygninger var like over det hele.
I Nicosia kan det bli forferdelig varmt om sommeren, byen ligger jo midt inne i landet. Der finnes mange skreddere (!), utenfor disse forretningene stod det svære ruller med stoff, bare å velge for den nye dressen. Vi har aldri hatt så mye tid til overs at vi kunne utforske dette, vi har bare sett det i forbifarten.

Tilbake på hotellet var ikke middagen noe å skryta av, det skulle være gresk aften. Men det er jo ikke nødvendig å spise seg sprekkmett hver eneste dag. Etter maten var det oppvisning med gresk dans og glass-stabling på hodet. Det er ledsaget av veldig mye «bråk» og støy, og ikke akkurat min favorittunderholdning. Dansen er flott, men glassene kan jeg unnvære.
Dagsrevy på storskjerm og så var det tid for gjestenes underholdning. Det ble faktisk veldig trivelig, først var det en gjeng med munnspill og sang, så var det mer allsang og solosanger og kvelden ble avsluttet med dans.

Det er vakkert selv om det blåser, havet ruller inn og bråker noe voldsomt!

Katta legger snuten sin opp mot vinden

Fredag 4.11
En strevsom natt, med vind og pøsregn. Det hørtest ut som om hele havet var på vei inn døren, og jeg ble oppmerksom på hvor nær havet denne leiligheten egentlig var. Jeg våknet av at jeg frøs og fant ut hvorfor. Det blåste tvers gjennom leiligheten, gjennom sprekken under inngangsdørene og ut gjennom sprekken i balkongdøra. Vinden gav seg litt og det ble varmere, eller kanskje det var ullsokkene på bena som hjalp til? Vi sov lenge denne morgenen. Etter frokost gikk vi en tur fra badetrappa «vår»  til havna og videre til midt på stranda. Det var svære bølger og veldig mye vind. Vimpler med «swimming are dangerous» var satt opp bortover hele strekningen og det røde flagget var på plass.
Det ble handledag i stedet for badedag, og kofferten hjem blir nok altfor tung merkelig nok, vi har jo ikke akkurat vært så imponert over butikkene her.

Lørdag 5.11
Ut på tur aldri sur, det var vanskelig i dag. Vi stod opp tidlig for å dra på tur til Larnaca/Lefkara. Vi venta og venta på bussen som aldri kom. Det viste seg at den hadde kjørt fra et av de andre hotellene og glemte å plukke opp oss fra Hotell Faros! Vel vi fikk en ny buss, 1,5 time etter planlagt avgang. Noen valgte å gi blaffen i turen og gikk på stranda istedefor, det var nydelig varmt vær. Turen ble fin likevel, Lazaruskirken , Hale sultan-moskeen , Saltsjøen og til slutt den nydelige lille fjell-landsbyen Lefkara.

Lazaruskirken


I Lazaruskirken ( Larnaka) fikk vi lov til å fotografere, det er ikke helt vanlig i gamle kirker! Larnakas første biskop var Lasarus, han valgte å leve sitt «andre»  liv her etter at Jesus vekket ham fra de døde. Sagnet sier at fariseerne la Lasarus i en utett og dårlig båt, de sendte båten til havs og han drev i land ved Larnaka, ganske utmattet og nesten død. Lasaruskirken er reist på det stedet hans jordiske levninger etter sagnet skal ha blitt funnet. Graven hans ble oppdaget i år 890 e.Kr. og Lasaruskirken ble bygget på 1400-tallet og er senere restaurert. På besøket i denne kirken fikk vi virkelig føle at vi var «midt» i bibelhistorien på en måte.

Saltsjøen ligger like ved flyplassen, og her holder flamingoene til om vinteren. Sjøen fylles av sjøvann og regn ved juletider, den tørker opp om sommeren og her utvinnes det salt. Før ble saltet brukt i husholdninger men nå brukes det bare industrielt. Det kan vel skyldes den nære naboen Mr Flyplass som kanskje lager noe forurensning. Om denne saltsjøen sier sagnet at Lasarus en gang kom til en gård like ved sjøen. Han var tørst og bad om noe å drikke. Det fikk han ikke, og svor på det at det aldri skulle være noe mer drikkevann i denne sjøen!

Hale Sultan Tekesi-moskeen

Hale Sultan Tekesi-moskeen ligger like ved saltsjøen. Moskeen er omgitt av store palmer og en fin hage. Da vi var der var det muslimsk «gudstjeneste», men bare for kvinner og barn, to menn leste for dem fra koranen. Moskeen er reist til minne om profeten Muhammeds tante. Hun hadde vært med på det første arabiske erobringsforsøket på Kypros, falt av et muldyr like i nærheten av Larnaka, og døde som følge av dette. Hun ble begravd i år 649 e.Kr og moskeen ble bygd i 1816 til minne om henne. Inne i moskeen befinner det seg en stor sten over gravplassen hennes, og det sies at den lå der i luften, uten støtte under, i flere år!! Vi skal nå faktisk ikke tro på alt som sies nei!.Denne moskeen er den fjerde (eller tredje) største helligdommen for muslimene. Det er litt variasjon i opplysningene om hvilken rekkefølge den har!

En vakker dør!

Lefkaritika, flotte håndarbeider

Lefkara var en fin liten by, den er berømt for sine blondelignende broderoer, «Lefkaritika», og det sies at selveste Leonardo da Vinci skal ha blitt imponert over disse håndarbeids-kunstverkene. Vi fant ellers veldig mange fine dører der oppe, og fine sølvarbeider, så her ble det handlet litt, (sølvringer, ikke dører !). Ellers så ble det tid til å vandre omkring i de små gatene og oppleve en riktig kypriotisk landsby.

En knøttliten kirke i Lefkara


Guiden vår var en dame fra Kypros som snakket «svensk». Det var vanskelig å forstå hva hun sa til å begynne med, men etter hvert så sklir det liksom på plass, og hun hadde et herlig humør og masse kunnskaper om stedene vi besøkte.

Reiseselskapet hadde planlagt avskjedsmiddag denne kvelden med rekecoctail, Kleftiko og is. Vi satt ved langbord, ble kjent med nye mennesker , «skvadronsjefen» holdt tale og takket for en fin tur fra oss alle. Et ektepar vi satt sammen med, sukket litt, sa at det hadde vært veldig fint på Kypros, de hadde likt seg veldig godt, men de kom nok aldri tilbake hit da. Hvorfor det da, vi spurte litt forundret og svaret var klart: – Jo ser du, vi er over 80 år gamle, vi kan da ikke reise to ganger til samme sted, vi har enda så mange steder vi ikke har vært!!

Søndag 6.11
Drittvær, regn, plaskregn, lyn og torden. Men varmt likevel, ca 20 grader. Ikke vær til å sole seg i, men vi var da blitt brune nok. I et opphold i været tok vi en lang spaserrunde opp i byen. Vi titta inn i kirken på Klostertorvet og der var det barnedåp. Videre gikk vi mot diskotekstrøket og så tilbake Nissi Ave, mot stranda og til havna. Lunsj spiste vi på Limanaki Hotell. Resten av dagen bare surra vi rundt og pakka kofferter. Vi måtte opp midt på natta, kl 4.00, i grunnen et fryktelig tidspunkt å stå opp på!

Vi kom oss opp, hadde vel bare så vidt sovna, og det var et fryktelig vær, det regna som om vi stod midt i dusjen. Vi måtte utendørs for å komme til resepsjonen, ikke så mange meter, men jeg ble så våt at jeg måtte finne nytt tøy i kofferten og skifte klær før jeg satte meg i bussen til flyplassen.

Det hadde vært to fine uker, vi var nok av de yngste i reisefølget, sånn cirka 25 år yngre enn de eldste. Det var så utrolig godt å oppleve at vi kan reise i enda mange år, det finnes turer og muligheter selv om man blir skrøpelig og trenger hjelp til det meste. Det var ikke nødvendig å reise på en spesiell tur for syke og svake, men vi var nok litt engstelig pga av hendelsen tidligere på året. På Kypros finnes det både legekontorer og hospitaler med skandinavisktalende personell, og reiseledere i alle charterselskapene er dyktig på å hjelpe sine gjester, ikke bare de friske men også dem som blir syke..

Farvel Kypros, for denne gangen