Full fart til Italia, forberedelser og innsjekking…..

Reiser man med rullestol, og oksygen attpåtil så er det ikke bare å slenge seg av gårde til Gardermoen på restbillett.  Det må planlegges ganske omhyggelig, og i god tid før reisen. Følges alle regler så tror jeg at vi rullestolbrukere kan reise hvor som helst.

Først så må jo billetten bestilles, og allerede på internettbestilling kan man krysse av på ”spesielle behov”.  Mitt valg der er WCHS-Rullestol (steps).  Det betyr at jeg kan gå selv fra flydøren til setet mitt, men trenger hjelp for å komme meg dit, til døren.  ……Så bestiller jeg oksygenapparat hos et supert firma som heter MEDITEK.  De ordner ALT, rett og slett alt.  Kontakter flyselskapet, kontakter Helfo som betaler leien, og Meditek sender meg apparatet levert på døren en uke før reisen. 

Oksygenapparatet er så lite at du kan vel knapt se det oppi denne veska?

Så må jeg kontakte flyselskapet igjen og der varsler jeg om at det vil komme info om oksygenapparatet og så forteller jeg at jeg vil ha med en elektrisk rullestol som spesialbagasje.  Alt dette blir da ført opp på min reservasjon.   Ja må jo ikke glemme hjelperen, den uunnværlige hjelperen/pakkeselet/bærereren som må sliter med all håndbagasjen.  Det er ganske lurt å reserve billetten på både en selv og hjelperen slik at vi har samme referansenummer. Der spares en del forklaringer for hvorfor en hjelper må være med overalt og hele tiden….

En sekk på ryggen, en veske på magen, batterier og joystick i den en hånden og sin egen håndbagasje i den andre. Og attpåtil hadde jeg en veske i fanget, med oksygen.

Alt dette gikk fint, bortsett fra en ting.  Jeg ringte Norwegian for å melde inn spesialbagasje  – en elektrisk rullestol.  Personen i andre enden sa at det var ikke nødvendig ettersom jeg hadde meldt inn behov for assistanse. Vel, ikke stort jeg kunne gjøre med det, men følte meg usikker.  På min forrige reise til Italia stod det oppført i Reisereferansen ”electrical  weelchair”.  En annen gang , med KLM til Amsterdam ville de ha tilsendt mål og vekt og alle mulige opplysninger på forhånd……..

Ellers, attest fra legen om at det er forsvarlig å reise for meg med min sykdom, liste over alle diaganoser og medisiner, kjekt å ha, på engelsk og legespråk som vel kanskje er internasjonalt…

Andre nødvendige papirer er Confirmation, beskrivelse over rullestolen, Eloflex.  Der står det mål og vekt, og ikke minst, spesifikasjoner over batteriene. Også oksygenapparatet må ha sitt papir med beskrivelse på engelsk.

Denne stolen er ganske ny for meg, bestilte den fordi den er så enkel å slå sammen, og ingen deler som må skrus av, bortsett fra joysticken.  Og dessuten så kunne man fly med disse batteriene….det stod nederst på arket.  Heldigvis, leste et sted på facebook at en kar med samme stol måtte ta av batteriene og ta dem med inn i flyet som håndbagasje.  Mine hjelpere øvde på forhånd, og pose til ekstra håndbagasje var klargjort……

Jeg bestilte trekk til stolen, og det fikk god plass i sekken bak. Det ble ikke bruk for trekket på turen til Milano, men ble til god nytte hjemover

Klar til å dra et trekk over, men det ble ikke nødvendig akkurat her.

Innsjekk på Gardermoen:

Jeg fikk spørsmål om jeg ville bruke min egen stol helt til Gaten, og det takket jeg ja til.  Jeg hadde kjørt selv fra taxien og til innsjekk, så jeg var jo allerede mobil. De sjekket papirene og forberedte oss på at vi muligens måtte koble fra batterier og ta dem med inn i flyet. Oksygenapparatet ble ikke nevnt eller sett på.  Mulig at hun så papirene og at det var nok. Jeg fikk bagasjelapp til stolen, og som dere vet, medisinsk utstyr er ikke medregnet i håndbagasjen, heldigvis…(Oksygenapparat)

Sikkerhetskontrollen har egen inngang for rullestoler, og det har alltid vært så enkelt, men nå var det båndet stengt slik at vi ble sluset sammen med alle andre.  Og ettersom jeg hadde valgt å kjøre selv, og ikke hadde assistanse som kunne ha hjulpet til med håndbagasjen i sikkerhetskontrollen så ble det veldig travelt for min hjelper som måtte ta seg av alt.  Og min stol måtte kjøre flere ganger gjennom ”porten”.  Til og med puten ble tatt av og lagt på båndet etter hvert…..  Det ble mye styr.  Det hadde nok vært enklere å sendt stolen av gårde som spesialbagasje, takket ja til assistanse og blitt kjørt i flyplassens egen rullestol.  Men da hadde jeg blitt kjørt rett til Gate og kunne ikke ha rotet rundt på butikker, truffet de andre, spist litt, handlet litt osv.  En vurdering til neste gang det der…..

Ved Gaten –  jo da, av med batteriene, godt vi var forberedt.  Pakket ned Joysticken også, den er litt utsatt for skader og ikke er den brukbar heller uten batterier..Etterhvert  kom det en assistent og kjørte meg til flydøren.  Det er så imponerende at vi kan få all denne hjelpen på flyplassene, uten å betale noe ekstra.

Vel framme i Milano, ja da ble det litt venting både her og der.  Mine medreisende forlot flyet, også min private medbragte hjelper, for å plukke opp bagasje.  Jeg ble hentet av ”assistanse” og ble plassert i en slik bil som henter rullestolpassasjerer fra flyet.der satt det allerede en dame som skulle til Stavanger !!  Akkurat ja, hun skulle om bord i det flyet som jeg nettopp hadde forlatt.  Men de måtte fylle drivstoff, og vi måtte vente.  Hun kunne ikke komme om bord før de var ferdige til å fly tilbake til Norge, og jeg kunne ikke bringes til bagasjebåndet før stavangerdamen var plassert i flyet.  Litt komplisert?  Nei da, god tid det har vi som er på tur.

Skimter det røde flyet der framme, og jeg venter…….

Ved bagasjebåndet traff jeg mine medreisende og hjelperen igjen.  Batteri og joystick ble montert og vips så var det bare å rulle til minibussen som skulle kjøre oss til Salsomaggiore der det ventet 2 uker med både opplevelser og avslapping. 

Og reiseoperatøren vår er fremdeles Kollene ved Parma:

https://www.facebook.com/kollenevedparma/

http://www.kollenevedparma.no/

Så er det full fart til nye opplevelser, følg med, følg med

Reklame