Det begynte litt humpete dette besøket. Å kjøre rullestol i løs singel er ikke så enkelt. Det blir veldig mye risting, men det gikk, jeg kom meg fram til villaen. Villa Verdi, Sant`Agata så virkelig flott ut, og det første glimtet av hagen, eller rettere sagt parken var imponerende. Det ble sagt at han hadde hundrevis av forskjellige planter, og fra omtrent hele verden. Alt her var veldig nøye planlagt, og Verdi passet på at alt både inne og her ute ble som han hadde bestemt.
Det var en rampe for å komme seg inn, så jeg rulla av gårde, men…….møblene innendørs var antikviteter allerede da Verdi og fruen kjøpte dem. Og det mest skremmende, han hadde sagt ifra at når han kom tilbake etter sin død så skulle ikke noe være forandret, alt skulle være som da han forlot villaen sin. Hjelp, det var så trangt og jeg var ganske så redd for å lage skader i møblene. Jeg er jo gangfør, så jeg forlot rullestolen, dvs, min datter trillet den rundt. Stakkars henne, hun var engstelig hun også for å ødelegge noe.
Verdi kjøpte dette huset med den tanken at foreldrene skulle bo der. Slik gikk det vel ikke, de døde før det ble ferdig restaurert. Han fulgte med på alt arbeid som ble gjort, og visste akkurat hvordan han skulle ha det. Selv om han reiste mye rundt i denne perioden klarte han å følge med i arbeidet. Han var ikke bare berømt, han var rik også.
Det første rommet vi kom til var Giuseppina sitt rom, og stor nedtur for oss alle. Fotografering forbudt. Det bildet av hatten, skrivebordet og flygelet fant jeg på internett fra noen som nok hadde snikfotografert. Vi var gjennom flere rom, jeg fikk vel ikke med meg alt som ble sagt, og har vel kanskje funnet på noe selv også. Det er slik det er, guiden sier noe og så tenker jeg videre på historien og kanskje lager min egen…
Verdis eget soverom var spesielt. Han hadde eget soverom fordi han komponerte ofte om natten. Derfor var det innredet slik at sengen stod ved veggen, flott skrivebord i midten og piano ved den andre veggen. Han skrev alltid notene først, så flyttet han seg til pianoet og prøvde ut det han hadde komponert. Derfor denne plasseringen, smart. Rommene var ellers fylt med vakre møbler, bilder, byster av Verdi. Hatten hans og det hvite skjerfet var også der, i en glassbeholder.
Ved siden av soverommet hans fantes det et rom hvor han oppbevarte alle sine noter, både sine egne og andres. Dvs av hans egne var det bare kopier. Der oppbevarte han også dokumenter som omfattet hans politiske karriere, han var faktisk politiker i en periode. Guiden fortalte at alle politikere kunne reise gratis, med utleverte billetter. Verdi brukte aldri sine, han mente at han hadde råd å betale slikt selv, de pengene kunne kommunen beholde.
Det siste (tror det var det siste) rommet vi var inne i var en kopi av det rommet i Milano hvor han døde. Alle møblene fra rommet, inkludert sengen var flyttet dit. Giuseppe Verdi ble 87 år. Han hadde bestemt at begravelsen skulle skje i stillhet, uten taler og uten musikk. Tusenvis av mennesker fulgte ham gjennom Milanos gater, og de var helt tause. Vognhjulene var kledd med stoff for at ferden skulle være så stille som mulig.
Da var vi ferdige med villaen, og vi med rullestolen trakk et lettelsens sukk da vi var ute igjen uten å ha forårsaket noen skader på møbler. En detalj i huset var forresten at alle soverommene i 1. etasje hadde dør direkte ut. Den døren vi ble sluppet ut av der var det ingen rampe men sterke armer løftet stolen over de to trappetrinnene.
Etterpå ble det ble en runde i parken på de fleste av oss, mens jeg tittet inn der alle hans vogner stod.
Verdi reiste til Russland etter ganske mange oppfordringer fra den russiske Tsaren. Verdi kunne bare forlange akkurat så mye han ville, hvis han bare ville komme. Tsaren var veldig begeistret for komponisten som lenge mente at dette ble en altfor slitsomt tur. Slett ikke bra for helsen. Og nå lurer jeg på, sa virkelig guiden at han reiste med en av disse vognene, helt til Russland, med hesteskyss?
Det var synd at vi ikke kunne fotografere inne i villaen men jeg fant en video på youtube som viste en rundtur inne. Det er jo en ganske god erstatning for de manglende bildene. Så nok en gang, jeg anbefaler absolutt at dere tar de minuttene og ser på videoen. Italiensk tale men engelsk tekst, fin video.
På denne videoen så ser det ut som om jeg kunnet ha vært med rundt med rullestol, men jeg tok ikke sjansen på det. Fint å se videoen her ihvertfall, og til andre rullestolbrukere som våger seg hit, kjør på!!
Her kan dere se hvor vi var på denne dagen med Giuseppe Verdi. Nederst til venstre, der vi bodde, Salsomaggiore. Kirken i Roncole Verdi er veldig tydelig markert og litt lengre opp finner vi Busseto (med teateret) og S.Agata (med Villa Verdi). Og så selve elven Po ganske øverst. Nederst til høyre kan dere også se Parma, så da er den byen også plassert. Og alt dette ligger i Emilia Romagna-regionen i Nord-Italia.
Her tar vi farvel med Giuseppe Verdi og hans liv. Det var en spennende dag som ga mye til ettertanke, denne store personligheten, og all den vakre musikken!!
og den som legger opp til slike fine turer er jo som før: Kollene ved Parma. (web-siden) og Facebook
Eljosreiser 